Alpeluen
Amerikanske tilstander
Andreas sin blog
Avisblogg: Dagbladet
Avisblogg: MandagMorgen
Avisblogg: VG
Bjørn Stærk
Blåblogg
Bloggarkivet
BloggBlogg
Bloggrevyen
Dagens Onde Kvinner
Document.no
GiliT
Hablog
Hjorthen
Inntastet
Knowledge
Kynikeren
Lars-Henrik Michelsen
Lasse Dahl
Meninger om mangt
Milton Marx
Mimir (RU)
Morbus Norvegicus
Morten Drægni
Noe annet
Nytt fra vestfronten
Raymond Kristiansen
Replikk
Snorre Valen
Tåkeprat...
Thorbjørn Røe Isaksen
Tor Andre
Trond W. Tveiten
VamPus
Vox Populi
today
February 2007
January 2007
November 2006
October 2006
September 2006
August 2006
July 2006
June 2006
May 2006
April 2006
March 2006
February 2006
January 2006
December 2005
November 2005
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
arbeiderpartiet
arbeidsliv
blogging
dust
europa
fattigdom
fremskrittspartiet
helse
høyre
kommunepolitikk
krig & fred
kristelig folkeparti
kultur
likestilling
miljø
nordmenn
næringspolitikk
oljepenger
pensjon
politikere
politikk
religion
senterpartiet
skatt
skole
sosialistisk venstreparti
statistikk
tabloidene
teknologi
utdanning
utviklingsøkonomi
velferd
venstre
verden
verdier
økonomi
økonomisk idehistorie
*loading*
Når jeg sier at jeg i år skal stemme Venstre, blir jeg raskt møtt med beskydninger om at jeg er i lomma på næringslivspampene. Javel, men er det så ille?
Påstanden dukker raskt opp. Rett nok etter å ha måttet benektet både taktikk og lett påvirkelig av rikfolksbetalte kampanjer på tampen. Men den kommer. Påstanden om at jeg er blitt kjøpt og betalt av næringslivspampene som vil ha mer til sitt.
Ja, jeg er definitivt på lag med næringslivet. Det ser jeg ingenting galt i. For norsk næringsliv er ikke statsfiendtlig. De har ikke akutt skattevegring. Det aller meste av norsk næringsliv er sitt samfunnsansvar bevisst. Og samfunnet er også avhengig av et fungerende næringsliv. Det er derfor jeg støtter et parti som vil at det skal være aktverdig å skape arbeidsplasser. Og det er derfor jeg ikke stemmer på partier som har en nedlatende kritisk holdning til det private initiativ og næringsutviklerne. På samme måte er det i de færreste tilfeller i bedriftenes interesse, eller ønske, å skambehandle sine ansatte. Det tjener de ikke engang på. Og godt er det, for arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Veksten i norsk sysselsetting vil måtte komme i nye bedrifter og i småbedriftene. Det gjør det spesielt viktig å ha en offensiv politikk rettet mot forenklig og en kultur for innovasjon og næringsliv. De store lokomotivene møter skarp konkurranse, og det er også viktig å ha et godt næringsklima. Det var for eksempel temmelig meningsløst å ha en avgift på investeringer i Norge.
Jeg skammer meg ikke over å være på et lag som satser på å gi landet et godt næringsklima. Tvert i mot. Man løser ikke velferdsproblemene med å bygge ned verdiskapningen. Man skal selvsagt ikke legge bort reguleringer og krav til næringslivet, men en positiv holdning på å skape grobunn for verdiskapning er da likevel svært viktig.
