Octobers Blogg

Politikk. Samfunn. Vas.

Ideelle organisasjoners falliterklæringer

Selgere. Pay-TV. Smøreturer. Private reiser. Lurendreire. Sprit. Administrasjon. Er det slikt pengene vi gir fra oss av dårlig samvittighet til ideelle organisasjoner går til? Det vil si, de pengene som i det hele tatt er mulig å spore?

 

Det blir stadig vanskeligere å opprettholde tillit til frivillige organisasjoner rundt oss. Flere organisasjoner trekkes i tvil, og viser seg å være en hel del annet enn ideelle og veldedige. Samtidig blir finansieringsmetodene stadig mindre appetittelige.

 

Glorien falmer.

 

Fra tid til annen opplever man saker i media hvor frivillige organisasjoner misbruker penger de har fått under dekke av veldedighet. Visjon Bibel Center drev innsamling til nødhjelp og fattige barn i Øst-Europa, men pengene er det ikke mulig å finne ut hvor tok veien. Redningsselskapet har betalt private reiser, pay-tv og sprit. Det finnes flere eksempler. Ofte skyldes dette uærlige enkeltpersoner, men vi ser også spor av ukultur i organisasjoner - og rett og slett svindel.

 

En tvilsom kobling er når frivillige organisasjoner, eller organisasjoner som gir uttrykk for å være dette, knytter seg til andre selskaper som mot visse almisser lar disse selskapene bruke deres gode (eller tilsynelatende gode) navn og rykte til å tjene. Eksempelvis kan det være snakk om selgere som selger overprisete varer under dekke av at overskuddet skal tilfalle ideelle organisasjoner. I realiteten kan det være snakk om brøkdeler og smuler.

 

Oftest er detet knyttet til de mer ukjente og nye organisasjoner. Men også blant de store velkjente organisasjonene er det i blant kommet kritikk for uforholdsmessige høye administrasjonskostnader, og i blant også uheldig bruk av innsamlede midler. Men først og fremst er det hvordan de skaffer seg penger som er det kritikkverdige.

 

Spesielt når pengene i stor grad går til private aktører i stedet for veldedige formål.

 

I nyere tid blir det stadig vanligere med aggressive salgs- og markedsføringskampanjer. En ting er når man låner ut navn og rykte mot smuler av den merinntekten dette skaffer private aktører, men det drives også utstrakt telefonsalg, postordrelignende kampanjer og salg gjennom pågående gateselgere. Og det er salg det bør kalles. Her gjøres det stor flid for å fremkalle dårlig samvittighet hos den potensialle kunden. En hver mistroisk respons følges som regel umiddelbart av argumenter om hvor viktig dette arbeidet er.

 

Og det er det sikkert.

 

Men det er ikke det selgerne bryr seg om.  De er ute etter å tjene penger. Kirkens Nødhjelp betaler eksempelvis 900 kroner for en fast betalende giver. I realiteten kan altså en giver bruke over 7 måneder for å betale tilbake til selgeren. Så kommer admnistrasjon og den slags. Så kommer det penger til de trengende. Får vi tro i alle fall. Og det er selvsagt ikke snakk om å være åpen om at man driver salg for egen gevinst. Hverken når de ringer eller tjener penger gis det uttrykk for at man driver fra et eksternt salgsselskap, eller for eget gevinstsøkende initiativ. Selv på direkte spørsmål er det mange som nekter for dette,

 

Og det har med incentiver å gjøre. Selgere går med bonusordninger og lønnsincentiver for å øke salget sitt. Dette frister selvsagt mange. Selgere er nok ikke generelt mer uetiske enn andre, men de er i en posisjon til å bli fristet. Og mennesket er jo svakt i så måte.

 

Vi fristes til små løgner stadig vekk for å tjene oss selv. Når vi også kan unnskylde oss med at det jo kommer en verdig sak til gode, så er det lett for mange å lulle seg bort i tanker om at slikt må jo være greit. Og det er jo samme strenger det spilles på når man oppmuntrer og appellerer til vår dårlige samvittighet.

 

Det bør vi jo ha, vi som bor i verdens rikeste land.

 

De frivillige organisasjonene går heller ikke av banen for å utnytte samfunnets svakerestilte individer i jakten på penger. Spilleautomatene er laget med det spesifikke formål å oppmuntre til økt spilling. Man gir ut massevis av smågevinster (som folk oppmuntres til å spille videre på) i jakten på noen få, men store gevinster. Dette vet alle. Dette vet organisasjonene. Men deres livsgrunnlag står på spill, og galskapen fortsetter. Innsamlede penger går sågar til å smøre toppbyråkrater for å beholde automatene.

 

Snart vet jeg ikke hvem jeg skal gi penger lenger. Og å gi til oppsøkende selgere/ververe/organisasjoner har jeg gitt meg med for lenge siden.

posted by: October at June 09, 2006 09:01 | link | comments (2) |
verdier

Bloggeverden sett fra October

Ved hjelp av Alpeluens oversikt over norske bloggeres politiske preferanser, kan jeg nå presentere den politiske oppfating sett fra mitt standpunkt, så nedefor følger derfor en oversikt over blogger i stigende politisk avstand fra meg. Metoden er ganske enkelt å addere kvadratet av avvikene på de to dimensjonene.

Vi merker oss at Kenneth Brodal må være en gal gal mann!
    

October	1,25	-4,51	0
Tormod	2,13	-4,62	0,79
Somle	2,13	-4,62	0,79
Odd Sevje	0,5	-5,23	1,08
Fabelfisk	2,63	-4,77	1,97
Tor André	2,5	-3,85	2
Alpeluen	2,5	-5,3	2,19
Rambukk	1,25	-6,21	2,89
Knut Alberts Beer Blog	2,63	-5,8	3,57
Milton Marx	0,75	-2,41	4,66
MariaMariaOslo	-1,38	-3,13	8,82
GenerationTerrorist	-1,38	-2,46	11,12
PeterAndrej	4,63	-3,49	12,46
Steinbukken	5	-4,62	14,07
Akademikeren	-3	-5	18,3
Knut Stian Olsen	-0,93	-8,41	19,96
Kristoffer Brodwall	-3	-3	20,34
Hablog	-0,63	-0,05	23,43
Kristin	-3,63	-5,49	24,77
Gerronimo	6	-2,56	26,37
Morten Magelssen	-1,25	0	26,59
Kapitalismus	6,5	-4,37	27,58
Dunkman	-4,13	-4,82	29,04
VamPus	6,63	-5,79	30,58
UngKonservativ	1,13	1,08	31,26
Øyvind Larssen	2,88	0,87	31,6
Drusilla	-4,5	-4,26	33,13
GunhildS	-3,75	-1,23	35,76
Hjorthen	-4,38	-6,56	35,9
Kjetil Johansen	-4,63	-2,31	39,41
Esquil	-5	-3,9	39,43
Leif H.	4,88	0,87	42,12
Hawkie	-5,25	-4,51	42,25
Christoffer Klyve	-5,38	-6,36	47,38
Alex	-5,88	-3,54	51,78
Tor Barstad	-6	-3,44	53,71
Espen Iversen	-6,13	-4,36	54,49
Ellisiv Lindkvist	-6,13	-6	56,68
Marion	-6,38	-5,54	59,28
Pleym	8,25	-7,74	59,43
Prinsesse Lea	-6,38	-5,74	59,73
Blåblogg	9,13	-3,9	62,47
Palode	-6	-7,79	63,32
Saltklype	-6,75	-5,13	64,38
Lars Inge Bremnes	8,5	0,51	77,76
Satyrkid	-7,5	-5,95	78,64
Sindre Tollefsen	-7,25	-7,59	81,74
Amos Keppler	-7	-9,49	92,86
Brage	-8,25	-6,15	92,94
Gina	-8	-8	97,74
Morten Drægni	-8,63	-5,59	98,78
Starlett	-8,38	-7,1	99,45
Saccarina	-8,75	-6,46	103,8
Tonje Brustuen	-9	-6,77	110,17
Steinarine	-9,13	-6,31	110,98
Meningspolitiet	-9,13	-6,72	112,63
Elvis Bling Laden	-9,38	-5,49	113,96
Tiram	-9	-8,1	117,95
Shadow	-9,25	-7,64	120,05
Kennth Brodal	-10	-8,15	139,81
Gjennomsnitt preferanser:	-2,48	-4,75

posted by: October at June 04, 2006 11:39 | link | comments |
blogging

Stopp misbruket av HDI-indexen!

Vi kåres visstnok stadig vekk til "verdens beste land" å bi i. Sågar av FN (Det er vel UNDP, for å være korrekt). Man henviser da til Human Development Index (HDI).

Men den kårer ikke verdens beste land å bo i...

 

HDI 2005. Norge topper listen over en indeks for "human development". Vi får for å være korrekt 0,963 poeng. 0,007 foran Island. Norske medier kan nok en gang utrope at vi har blitt kåret til verdens beste land å bo i.  Polikere med en agende i ene eller andre retningen kan fortsette å ta i bruk det slitte mantra om at Norge er verdens beste land å bo i, ved passende anledninger.

 

Har de sjekket hva indexen kårer?

 

Følgende delindexer brukes.

1. Forventet levealder.
2. Utdanning (som består av (a) analfabetisme blant personer over 15 år (invertert naturligvis) og (b) kombinert innrullering i primær-, sekundær- og tertiærskoler.
3. BNP pr innbygger.

Alle disse målene har fundamentale problemer i forhold til å kåre "verdens beste land å bo i". Utdannelsensnivå har ikke nødvendigvis så mye å gjøre med opplevd lykke, ei heller materiell velstand. Den kan eksempelvis ha sammenheng med næringsstruktur. Men mest problematisk er naturligvis BNP indexen. Den er riktignok kjøpekraftsjustert, men først og fremst så tar den ikke hensyn til Norges BNP-tall blåses opp som følge av konvertering fra oljeformue til finansformue i havet. For det andre tar den ikke hensyn til fordeling. For det tredje så er ikke den noen klar sammenheng mellom lykke og inntekt, når denne når utover et visst nivå.

 

Relatert til argumentet om at vi er verdens beste land å bo i, er at vi er verdens rikeste land. Dette beror på tilstøtende måleproblemer, som jeg har skrevet om før.

 

Men det er meget vanskelig å utgi en index som måler levealder, utdanningsnivå, og gjennomsnittstall for nasjonal verdiskaping, som et mål på om hva som er verdens beste land å leve i.

posted by: October at June 02, 2006 11:13 | link | comments (2) |
økonomi, velferd, verdier

FrP Over Alt (del 2)

Som oppfølging på et lengre svarinnlegg i mitt innlegg "FrP over alt", velger jeg her å legge tilsvar ut som nytt innlegg.

1. Vi kan enes om at en del av FrPs fremgang skyldes tydelig og gjentatt kommunikasjon av populistiske saker. En stil som passer inn i dagens mediahverdag. Vi later også til å våre enig om at denne retorikken er propagandaaktig, og gir enkle løsninger på komplekse spørsmål. Etter min mening i alle fall, er disse altfor enkle - og ofte dårligere. Dette fordi man ikke kan løse alt med svar så enkle at "folk flest" kan nikke annerkjennende til dem. Et svært forenklet virkelighetsbilde, og tynt fokus på konsekvenser av politikken, er slik jeg oppfatter FrP.



2. Så til oljepengene. Utvilsomt en gigantisk vinnersak for FrP. Meningsmålinger skal ha vist at 60% av folket er enig med FrP her. Økonomisk er det flere alternativer man kan tenke seg teoretisk sett. Handlingsregelen er en intuitiv løsning. Felles for alle løsninger bør imidlertid være at det gis et anker for bruken av oljepenger. Når det gjelder MEMO-artiklene, så var jo de preget av tankesettet at "dersom man bare bruker penger på denne saken, da er det greit". Artiklene tok så godt som overhodet ikke opp innvendingene mot handlingsregelen på kort sikt, og forholdet til langsiktige politiske konsekvenser av å fjerne bindinger på bruken av oljepenger. Slik sett var artiklene svært skjeve. Eneste motvekt i artikkelen var en samling "onelinere" fra en politiker som forsvarte handlingsregelen. Det hjalp heller ikke på. For øvrig skal man holde seg sterkt tvilende til spesielt Torgeir Høiens innlegg som har en svært overdrevent tro på skatteletters effekt på arbeidstilbudet.



3. Teoretisk sett så kan man unngå de store kortsiktige motforestillingene ved å isolere bruken fra alt som har med norsk økonomi å gjøre. Det er imidlertid langt vanskeligere enn man tror. Det er flere grunner til det

   a) Norske selskaper kan ikke utelukkes fra å delta i anbudskonkurranser. Norske selskaper har dessuten erfaring med norske forhold som gir dem konkurransefortrinn. Dette kan by opp prisene og aktiviteten i Norge.
   b) Anbud og innkjøp skal forberedes, ting skal installeres, folk skal opplæres og ting må vedlikeholdes. Det er i praksis så godt som umulig å isolere all effekt fra norsk økonomi. En analyse jeg har blitt orientert om skal ha vist at ved innkjøp av sykehusmateriell fra utlandet vil over halvparten av virkningene skje i norsk økonomi. (Om dette er halvparten av virkningene, eller virkninger tilsvarende over halvparten av kjøpssummen (inkl. multiplikatoreffekter) vet jeg imidlertid ikke).
   c) Man vil få en fortrengningseffekt fra det ordinære budsjettet over på utenlandsbudsjettet, hvor ting som i dag kjøpes ute vil flyttes over dit - og nye tiltak kommer inn i det ordinære budsjettet. Alle politiske incentiver peker mot dette.
Man gjør heller ikke noe med de langsiktige argumentene. Og man løser ikke spørsmålet om hvordan vårt langsiktige innstrammingsbehov på antatt ca 100 mrd kroner skal dekkes inn.



4. Investeringer som er lønnsomme bør det finnes rom for innenfor rammene. Det mest skadelige som kan skje norsk økonomi er dersom man kan bruke oljepenger som erstatning for prioriteringer. Dersom man i tillegg fjerner en binding til finansielle rammer i en periode med høyt likviditetsoverskudd (men driftsunderskudd), så kan konsekvensene på sikt bli katastrofale.



5. At folk så ikke skjønner dette, det er på det rene. FrP dyrker da også forakt for ekspertise. Det vil si dem som forklarer at ting er mer komplisert enn folk uten fagkunnskap umiddelbart kan forstå. At folk så mener dette, er ikke et tegn på at det nødvendigvis er rett. Stigende forventningers misnøye klarer også å dekke over rasjonell langsiktig tenkning, er jeg redd.



6. Vi går ikke tom for gode formål. Man kan eksempelvis bruke hvor mye penger som helst i helsesektoren, uten at man gjør alt som er mulig for å redde liv og helse. Hver enkelt tiltak kan være godt. Men det er grunn til å være svært skeptisk til forslag om at "dersom vi bare bruker penger til akkurat dette formålet - da må det vel være greit!"

posted by: October at June 01, 2006 09:28 | link | comments (8) |
politikk, økonomi, oljepenger, fremskrittspartiet

Template by motime.com  |  header image credit: Markus Gann © www.begann.de