Octobers Blogg

Politikk. Samfunn. Vas.

Hvor stopper skjevhetene?

Fiskarlaget har slått alarm. Det råder visst nok en mannskapsflukt fra fiskeflåten. Fiskarlaget ser ut til å mene at fiskeflåten taper i konkurranse mot en sterkt subsidiert skipsfartnæring. Blant annet får store deler av skipsfarten fritak for skatt på arbeidskraft, slik at lønnskostnadene reduseres tilsvarende.

 

Dette er det all grunn til å tro medfører stor grad av riktighet. Når man subsidierer arbeidskraft i en næring, vil dette ta arbeidskraft fra andre næringer. Ander sjøfolk vil være en nærliggende gruppe å hente inn arbeidskraft fra.  Fiskarlaget ber derfor om at også de skal subsidieres med en nettolønnsordning. Dette kan være en saga om likebehandling.

 

FrP er raskt på banen og mener man må ha virkemidler for å rette opp skjevheter, og vil trolig be om at det utredes en utviding av nettolønnsordningen.

 

Det finnes enklere metoder, man kan jo droppe nettolønnsordningen for alle.

 

For dersom man skal bøte på skjevheter mellom arbeidstakere i skipsfarten og arbeisdtakere i fiskeflåten, hvorfor skal man ikke ta børe på skjevheten mellom arbeidstakere på danskebåten og arbeidskraften i deres landbaserte konkurrenter? Eller mellom fiskere og fiskeindustriarbeidere? Eller mellom sjøfolk og sykepleiere? Hvor mye skal man utjevne skjevheter. Eller med andre ord, hvor mange vil man likebehandle?

 

For det vil jo være skjevheter fremdeles så lenge man subsidierer arbeidskraft i enkelte næringer - og ikke i annet. Det burde være unødvendig. Og skal man jevne det ut sektor for sektor - og gir skattefritak for næring etter næring - enten for å gi like vilkår som utlandet eller like vilkår som andre næringer - da blir det jo ikke spesielt mange som betaler skatt. Og da ville det vært like greit å heller gi en regulær skattelette, og la arbeidskraften gå dit den er mest produktiv.

 

Er det bare sjøfolk og fiskere som er likere enn andre?

posted by: October at April 26, 2006 09:39 | link | comments |
politikk, fremskrittspartiet, næringspolitikk

FrP - og er "Folk Flest" dumme?

FrP har jo utmerket seg med å stole på mannen i gatas vett og forstand mer enn den akademiske arrogansen til ekspertene.

Men det finnes altså unntak.

"legfolk lar seg påvirke for mye av tårer og tenners gnissel", sier Jan Arild Ellingsen (FrP)

Dette må jo ses som en klar innrømmelse av at folk flest ikke alltid klarer å skille faglig relevant informasjon og annen kommunikasjonsstøy.

Jeg skal ikke gå inn på juryordningen her, det har jeg ikke kompetanse til. Men dersom en lignende kommentar hadde kommet fra et annet parti og i en annen sak - ville ikke da FrP vært de første til å reagere?

En interessant diskusjon er derfor hvorvidt Ellingsen med dette mener at folk flest er dumme, siden de ikke kan tillegges like mye vekt i et faglig spørsmål som fagfolkene gis. Jeg mener opplagt nei. Folk er ikke dumme selv om de bør tillegges mindre vekt på områder de ikke har kompetanse på. Dette er et helt fundamentalt skille etter min mening. Et menneske har ikke kapasitet til å besitte en sterk kompetanse på mer enn noen av tilværelsens områder. De bør benyttes som kunnskapskilder på sine områder, men ikke på alle andre. Dette er altså noe ganske annet enn å hevde at disse folkene er dumme.

Dette er et relevant poeng etter min mening. Blant annet i forhold til mer bruk av direkte demokrati, men også i form av retorikk og den dype mistroen til faglig informasjon.

Men misforstå meg rett, også faglig informasjon bør kunne utfordres - men det må gjøres ved konstruktiv debatt om faglige teser, teorier og forutsetninger.

Folk er ikke dumme, men de har sine kompetanseområder.

posted by: October at April 24, 2006 08:54 | link | comments (1) |
politikk, fremskrittspartiet

Hvor lenge holder handlingsregelen

FrP mener den er meningsløs.

SP mener det de også, riktig nok ikke i programmet - men når de ikke får pene veier og bredbånd på bygda, da kommer kravene derfra også.

SV mener det også, selv om de for tiden ikke sier det så høyt. Når den utømmelige listen av gode formål ikke blir møtt - ja da kommer kravet krypende.

Høyrefolk ser visst ut til å mene det de også, det eneste som skulle til var statlig tilbakeholdenhet på finansiering av ny Holmenkollbakken.

 

Og slik går det. Når de gode formålene ikke får penger, nåt selve hjertebarna til den enkelte politiker ikke får penger - da kommer kravene om oljepenger. Ikke så mye, men bare litt til akkuratt dette formålet - for det er så utrolig viktig.

 

Og i mens vokser FrP.

 

Det er ikke veldig mange som mener at et par milliarder ekstra vil gjøre stor skade. Men mange milliarder mer til mange ulike gode formål, de går vi aldri tom for, er skadelig. Det er helt riktig at man teoretisk sett ikke får noen effekt på norsk økonomi dersom man bruker pengene i utlandet.

 

Men dette er her og nå effektene. Avvik fra Handlingsregelen som rettesnor gjør det fritt fram for politikerne. Dersom det ene formålet kunne få penger, hvorfor ikke dette også - det er jo vel så viktig? Nye veier er jo veldig bra for næringslivet, men hva men sosialtrygdesatser og bedre eldreomsorg? Og kulturløftet vil jo berike samfunnet enormt mye! Fraviker man handlingsregelen, hva skal da begrense trangen til å bruke oljepenger til gode formål i Norge? Det vil "skli ut". Og det er jo nettopp en underliggende argumentasjon for regelstyring av den økonomiske politikken. For å sikre langsiktige fornuftige disponeringer. Det er verdt å merke seg at det langsiktige inndekningsbehovet på statsbudsjettet antas å være enormt. I Nasjonalbudsjettet 2006 heter det for eksempel at innstramningsbehovet i de offentlige finanser anslås til 8% i 2060. Det er 110 mrd kroner. Eller tilsvarende en økning på 16% av alle skatte- og avgiftssatser, alt annet likt.

 

Det er altså flere grunner enn "her-og-nå" effekten på kronekurs og rente, som tilsier en viss tilbakeholdenhet ved å tære formue. Ikke er det fremlagt analyser som tilsier at man kan få så god avkastning av å investere i infrastruktur, som det så populært heter, heller. Og i så fall - hvorfor tas ikke de innenfor de tross alt ganske romslige rammene vi har? Investeringer, om enn i utlandet, er heller ikke isolert fra utlandet. Økte vedlikeholdskostnader. Økte driftskostnader. Sekundervirkninger av importen som påvirker norsk økonomi. I det hele tatt, det er mange spørsmål.

 

Men hvor lenge holder handlingsregelen?

 

Jeg gir den ikke mange årene.

 

For i mellomtiden vokser FrP.

posted by: October at April 11, 2006 08:24 | link | comments (4) |
politikk, økonomi, oljepenger

Unge frustrerte menn

Sakset fra NTB:

 

En mann fra Vestfold er siktet for trusler mot statsminister Jens Stoltenberg. Mannen skal ha sagt at han ville skyte statsministeren fordi han mente mopedavgiften var blitt så dyr.

posted by: October at April 07, 2006 10:21 | link | comments |
dust

FrP over alt.

Det er ikke merkelig at FrP vokser, på bekostning av de fleste sånn generelt - og Høyre spesielt.

 

Det har for det første med at Høyre har måttet kompromisse i regjering. Både med andre partier, og med knappe ressurser. For det andre har økonomi en rolle og spille.

 

Høyre i regjering forholdt seg til økonomiske rammer som var moderat ekspansive. De brukte så mye oljepenger de bare torde. Mye mer enn 4% regelen. En del kunne forsvares innenfor handlingsregelens myke unntak om konjunkturmessige forhold, men fremdeles et klart brudd på handlingsregelen. Mer enn dette ville ført til ramaskrik fra næringslivet vi er avhengig av, og ville i henhold til økonomisk teori vært lite fornuftig for en balansert langsiktig økonomisk utvikling.

 

Samme forhold som gjør at Soria Moria-erklæringen ikke er det minste mulig å oppfylle i løpet av en stortingsperiode. Knapt nok på 3-4,

 

Dette gjorde at Høyre i regjering verken kunne tilfredsstille Rimi-Hagens ønsker om skattelette. Selv ikke ubetydelige reduksjoner i formueskatten tilfredsstilte Hagen. Og de kunne heller ikke tilfredsstille grasrotas krav om mer penger til gode formål.

 

Folk flest har jo stadig økte forventninger. Bunken med gode formål går aldri tom. Og på grasrota er man opptatt av her og når; eldreomsorg, helse, skole, veier og kommuneøkonomi. Folk går ikke til daglig rundt og funderer på langsiktig økonomisk utvikling, pensjonsbølgen som kommer og konkurransutsatt næringslivs rammevilkår. Det er et evig problem for politikere som skal balansere krav om kortsiktig politisk gevinst og langsiktig fornuftig politikk. Sistnevnte betaler seg sjelden i antall stemmer.

 

FrP lever som kjent i annen virkelighet. De skal gi skatte- og avgiftslettelser som overgår selv den ivrigste Høyremann. Og de vil ha mer penger til gode formål i et tempo selv ikke ivrige venstresidepolitikere klarer å matche. FrP stikker seg frem alle steder. Venstresiden, Høyresiden, Liberalistene, Statskapitalistene, de Kristenkonservative. Rekken er imponerende.

 Folk kjøper ikke langsiktige økonomiske argumenter. Til tross for at disse i uhyre liten grad er blitt utfordret på faglig grunnlag, så vil folk flest høre på den som forteller dem det de liker å høre. Det virker jo fornuftig, tenker de når Siv Jensen på særdeles tynt faglig grunnlag avfeier økonomiske betenkninger som skredderøkonomi og akademisk nedlatenhet og fiendtlighet til FrP. Slik dyrker hun også FrPs varemerke: Det er oss mot alle de andre som bare ser ned på oss.

 

For FrP passer velgernes Ole Brumm holdninger som hånd i hanske.

 

Mindre skatt - Flere offentlig betalte goder.

 

Nå kan det innvendes at FrP jo også kutter, slik at offentlige utgifter ikke stiger så veldig mye. Ja, gjør de egentlig det. Med ett viktig unntak; bøndene; så forholder kuttene seg mest til offentlig administrasjon. Det er det lett å være for. FrPs sjablonmessige administrasjonskutt uten konkretisering, utdypende begrunnelse og konsekvensvurderinger, de virker mest av alt som å være urealistisk budsjettriksing.

 

Selv bistanden har hun jo sagt seg villig til å bevare, blir det rapportert, bare KrF samarbeider litt.

 

posted by: October at April 07, 2006 09:43 | link | comments (6) |
oljepenger, velferd, høyre, fremskrittspartiet

Template by motime.com  |  header image credit: Markus Gann © www.begann.de