Octobers Blogg

Politikk. Samfunn. Vas.

Her i verdens rikest land...

Mange liker å utbasunere at vi er verdens rikeste land.

De hører ofte til dem som klager over alt som er uverdig, og som trenger mer penger. For det må vi jo kunne ha råd til i verdens rikeste land.

De får klart svar på tiltale.

Nemlig fra dem som har funnet ut at Norge er verdens beste land å bo i. Det sier nemlig en indeks FN presenterer, og som ingen gidder å sjekke hva innebærer - ser det ut til. Dette brukes i alle fall til å forsvare seg mot angrep fra gruppen som roper om mer penger, de vi har råd til siden vi er verdens rikeste land, til alskens gode formål. Gode formål går vi ikke tom for.

Den første gruppen har svarene klare. De har nemlig vært rundt og sammenlignet. Og se hva de fant.
- Land X har lavere skatt enn oss!
- Land Y har penere veier!
- Land Z har billigere biler, sprit og tobakk!

Jammen har ikke land Æ, Ø og Å en eller annen trygdeordning som er bedre enn i Norge også.

Se, der ja - da satte man skapet der det skulle stå, eller noe sånt.

Da kan det jo være oppklarende å tenke over at vi ikke er verdens rikeste land. Og selv om vi var, så hadde det vært umulig å være bedre enn alle andre land på alle områder. Skal man sammenligne oss med det landet i verden med best 'ettellerannet' - ja da vinner vi langt fra alltid. Selv om vi ligger i toppen, sågar helt øverst på mange områder.

Tross alt har vi jo kommet godt ut av det.

posted by: October at March 24, 2006 19:40 | link | comments (3) |

Atter en gang rederibeskatning

Det blir meningsløst dersom alle næringer skal kreve like vilkår som i andrel and. Da må jo skattevilkårene til alle konkurranseutsatte næringer settes lik konkurrende land (best practice land, om lobbyistene får viljen sin), samt at alle kostnadsfaktorer utjevnes med spesielle subsidier (evnt skattesubsidier som nettolønnsordningen, siden næringen ikke har lønnsevne- og vilje til å konkurrenre om norsk arbeidskraft på linje med andre næringer).

Slikt blir meningsløst, og det er kun rederiene som klarer å oppnå noe slikt. Grunnen til det er antagelig at vi i tidligere tider hadde fortrinn innen skipsfart. Ved å spille på tradisjonne våre som en stolt skipsfartsnasjon, så har de utmerket seg som de beste lobbyistene ved siden av bøndene. Og dersom man absolutt mener man skal drive med skipsfart for å bevare et kulturellt trekk ved Norge, så kan de gjerne si det da...

La næringspolitikken heller fokusere på områder hvor vi har fortrinn, ikke på områder som må gis særlig gunstige vilkår i forhold til alle andre konkurranseutsatte næringer i Norge som de konkurrerer om arbeidskraft og kapital om. Når man må ha spesielle fordeler for å overleve (i Norge) - da er det jammen meg ikke noen næring vi har fortrinn i.

Dessuten er det jo besynderlig at rederinæringens retorikk innebærer at de i all sin patriotisme benytter norske leverandører som ikke er konkurransedyktige egentlig. På annen måte kan man jo vanskelig tolke at næringer som rederiene kjøper varer og tjenester av visst nok skal gå dunken dersom rederiene flytter ut. I en slik påstand må det jo ligge at man har kjøpt varer og tjenster herfra av ren godhet, patriotisme og almisser - og ikke av forretningsmessige årsaker.

Og hvorfor skal vi på død og liv være sjøfartsnasjon? Kan vi ikke heller utnytte at andre lands skattebetalere finansierer billig sjøfartstjenester for oss - og bruke ressursene våre til noe mer produktivt? Er en ansatt på båt så mye mer verdt enn andre ansatte?

posted by: October at March 24, 2006 14:42 | link | comments |
politikk, skatt, næringspolitikk

Hvilken frarøvelse

Forfatter Niels Chr. Geelmuyden er frustrert. I dagens Aftenposten har han derfor skrevet kronikk om hvilket Apartheid-regime som herjer i norsk kulturbransje.

Mulig det. Men Geelmuyden er såret og vonbråten ogverfor staten. Av hans 17 bøker er nemlig 16 nullet. Det vil si at staten ikke kjøper inn et helt lass av bøkene hans. Slike innkjøp er dyre, og i følge Geelmuyden ville 50 000 kroner tilfalt ham som forfatter for hver bok. Av dette konkluderer Geelmuyden med at siden staten ikke har kjøpt opp bøkene hans - så har staten "i praksis frarøvet" Geelmuyden 800 000 kroner.

Ja, hvilken frarøvelse! Dersom jeg ikke kjøper varen din, så frarøver jeg deg penger. Jo takk.

Det er nesten så man får lyst til å påpeke at det nok er den ene boken hans som ble kjøpt opp som minner mest om pengefrarøvelse - av skattebetalernes penger på en bok de ikke ville kjøpe selv. Men det skal jeg, kremt, være varsom med - da et visst nivå på bibliotektjenesten er sunt for landet. Men holdningen til Geelmuyden bygger ikke opp sympati akkurat.

posted by: October at March 21, 2006 10:01 | link | comments |

Å følge opinionen?

Det er en velkjent sak at folk i utgangspunktet ønsker mest mulig fordeler og minst mulig ulemper. Ikke helt unaturlig.

Dette kan jo da relateres til oljepengebruk. Det er vanskelig å forklare mekanismene som gjør at det advares mot å øke det norske driftsunderskuddet (som vi faktisk har) for menigmann. På den annen side er det lett å nøre opp under argumentasjonen om alt som er uverdig i "verdens rikeste land", og "dette har vi jo råd til".

Problemet med dette er at folk flest (tm) føler at politikere ikke følger meningene i folkedypet fordi de ikke har råd til alt dette.

Dette setter politikerne i en kattepine fordi de er i en situasjon hvor det faktisk må kuttes for å få midler til nye satsninger.

Og da melder deg seg et politisk dilemma. Dersom det er flertall i folket for å bruke mer oljepenger, bør politikerne gjøre dette mot bedre vitende og faglige tilrådninger fra faghold både i Norge og utlandet? Sagt på en annen måte, er det udemokratisk for politikere å ikke handle mot bedre vitende, når folket "krever" det?

posted by: October at March 11, 2006 11:40 | link | comments |
politikk, politikere, økonomi

Tvilsom referansebruk av rederiforbundet?

I detbatten om rederiskatteutvalgets innstilling om å fjerne subsidiene og særfordelene til skipsfartsnæringen har næringsinteressene innen Skipsfarten kontret blant annet med at man i en svensk utredning har konkludert med et nytt (og gunstig) tonnasjeskattregime.

Dette er en tvilsom referanse. Ja, det er sant at svenskene innfører et slikt regime. Men dette er politisk bestemt. Utvalget som arbeidet der skulle ikke vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men hvordan man kunne bevare og øke sjøfartsvirksomheten i Sverige. Dersom man ønsker flere ressurser til en bestemt sektor, er det ikke helt uventet at man kommer fram til at det bør gis særskilt gode vilkår.

posted by: October at March 09, 2006 12:46 | link | comments |
næringspolitikk

Den slemme regjeringen

Under tittelen "Ta til vettet" langer Aftenposten ut mot regjeringens nøling i saken om statens bidrag til ny hoppbakke i Holmenkollbakken.

Nå skal jeg igrunn ikke diskutere den saken så mye. Staten bruker penger på mye rart, så det er jo ikke underlig at folk krever penger til et monument som Holmenkollen.

Derimot kan jeg gjerne tenke med å stille et lite spørsmål til journalist Lars Hellbergs syn på regjeringen og staten som bevilgende myndighet. Han presterer følgende passasje i sin kommentar etter å ha sagt seg enig i at saken nok finner en løsning, til 19,5 i stil:

Når det ikke kan bli snakk om 20 i stil, er det fordi han sammen med finansminister Kristin Halvorsen forleden fremstilte de 70 millionene som en overraskende, stor og flott gave. Men det er 85 millioner kroner mindre enn Oslo har bedt om.

Dette kan jo faktisk bare bety at så lenge noen faktisk ber om penger, så er Hellbergs utgangspunkt at det bør de få. For det kan ikke ses på som særlig positivt at de vil gi penger, så lenge noen faktisk har bedt om enda mer...

Det er en sunn holdning til økonomistyring, det!

posted by: October at March 06, 2006 15:01 | link | comments (6) |
politikk, tabloidene

Konjunktur og lønnsandel

Aftenposten kunne i går melde at arbeidstaker får en rekordliten andel av "kaka" i industrien. Dette fremstilles som et paradoks siden industrien går så det suser. Vel vel.

Dette er jo alt annet enn et paradoks. Lønnen er fast, kapitalavkastningen variabel. Når det går veldig bra vil derfor kapitalavkastningen vokse relativt til lønnsandelen. Dette er ren økonomisk logikk. Det er overhodet ikke noe merkelig at andelen til lønn, relativt til andelen til kapitalen, reduseres når det går godt. Like vanlig er det at den stiger når det går dårlig. (For da reduseres kapitalavkastningen, mens lønningene forholder seg stort sett i ro).

Det forklarer en god del av den reduksjonen Aftenposten melder har skjedd siden 2002-2003. Det var da industrien skjøt fart (avkastningen steg, medkonjunktur) etter en svakere periode.

Nå er det likevel grunn til å tro at trenden nok går i den retning. Her kan nok venstresiden finne argumenter i sin antiglobaliseringskamp. For dette styres av tilbud og etterspørsel. Det er meget stort tilbud av industriarbeidskraft i verden. Bare Kina har arbeidskraftreserver på flere hundre millioner mennesker. Men kapitalen er det ikke tilsvarende overskudd av.

Globaliseringen har for vår del medført en stor økning i tilgjengelig arbeidskraft (typisk lavt utdannet industriarbeidskraft), mens den samtidig har gitt en økt etterspørsel etter kapital (som vi har mye av).

Dette tema står da også sentralt for manges globaliseringsmotstand.

posted by: October at March 05, 2006 11:53 | link | comments (1) |
verden, økonomi