
Her skal det blogges om politikk, samfunn, økonomi og annet vas!
Her kommer det både faglige vinklinger, litt om politikk og referanser til interessante artikler o.l.
Send meg gjerne mail på
ottobre@gmail.com
Alpeluen
Amerikanske tilstander
Andreas sin blog
Avisblogg: Dagbladet
Avisblogg: MandagMorgen
Avisblogg: VG
Bjørn Stærk
Blåblogg
Bloggarkivet
BloggBlogg
Bloggrevyen
Dagens Onde Kvinner
Document.no
GiliT
Hablog
Hjorthen
Inntastet
Knowledge
Kynikeren
Lars-Henrik Michelsen
Lasse Dahl
Meninger om mangt
Milton Marx
Mimir (RU)
Morbus Norvegicus
Morten Drægni
Noe annet
Nytt fra vestfronten
Raymond Kristiansen
Replikk
Snorre Valen
TÃ¥keprat...
Thorbjørn Røe Isaksen
Tor Andre
Trond W. Tveiten
VamPus
Vox Populi
today
February 2007
January 2007
November 2006
October 2006
September 2006
August 2006
July 2006
June 2006
May 2006
April 2006
March 2006
February 2006
January 2006
December 2005
November 2005
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
arbeiderpartiet
arbeidsliv
blogging
dust
europa
fattigdom
fremskrittspartiet
helse
høyre
kommunepolitikk
krig & fred
kristelig folkeparti
kultur
likestilling
miljø
nordmenn
næringspolitikk
oljepenger
pensjon
politikere
politikk
religion
senterpartiet
skatt
skole
sosialistisk venstreparti
statistikk
tabloidene
teknologi
utdanning
utviklingsøkonomi
velferd
venstre
verden
verdier
økonomi
økonomisk idehistorie
*loading*
Odd Eriksen liker å si "aktiv næringspolitikk". Men innholdet er vel mer bedrøvelig, og mer rettet mot å tekkes media enn å tenke på nasjonens beste.
Det er ikke lenge siden regjeringen demonstrete sin aktive næringspolitikk ved å gå inn for å forsøke å ta opp konkurransen med dørfabrikker i små vestlandstettstader, for å tekkes arbeidere i Årdal.
I dag opprettet han et fond for å tekkes arbeidere ved Union.
Er det slikt som skal redde landets verdiskapning?
Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved omstillingspakken til Skien Kommune.
1. Skien har på ingen måte spesielt høy arbeidsledighet. Det er all grunn til å tro at det er flere områder i Norge som i større grad hadde hatt nytte av omstillingstiltak, og som sliter med høyere ledighet og et langt mindre arbeidsmarked. Dette bærer svært stort preg av at regjeringen måtte følge opp det ensidige trykket de la på Union i valgkampen. Og dette var det beste de kom opp med.
2. Til sammen skal fondet være på 55 millioner kroner. Det er forholdsvis mye penger pr nye arbeidsledige. De fleste arbeiderne har etter det jeg har forstått, fått tilbud om ny jobb allerede. Effektiv ressursbruk? Det er dessuten all grunn til å være avventende til hvor mange, og eventuelt hvilke type arbeidsplasser man kan skape med dette. Er det grunn til å tro at det skaper jobber til de oppsagte? I motsatt fall, hvorfor skal andre arbeidsledige i Skien være mer verdt å bruke penger på enn andre?
3. Dette skaper et trykk for tilsvarende løsninger i andre saker. Det er alvorlig fare for presedens. Folk vil kappes om å løpe til Oslo for å få sin egen fete lommebok fra den aktive Næringsminister Eriksen.
4. Norge har en rekke fonds- og tilskuddsløsninger som skal bidra til innovasjon og nyskapning. Er det noen som helst grunn til å tro at Skiensområdet har spesielt større behov for ekstraløsninger? Er Skiensfolk ekstra lite omstillingsflinke og nyskapende?
5. Har man egentlig gjort noen grundig evaluering av alskens eksisterende ordninger av denne typen. Vet vi hvilken effekt de vil ha?
Så langt har aktiv næringspolitikk vist seg å løpe etter mediavennlige fagforeningssjefer med penger. Vil det redde oss i framtiden?
Etter et dramatisk fall de siste halvåret, er det nå bare en av fire som tror på Gud, melder A-magasiet (via Aftenposten).
Med 29% oppslutning om Gudstro blir statskirkedebatten strengt tatt lett surrealistisk. Å ta folk som tror på "ett eller annet, men vet ikke hva" og som ellers ikke vet hva de tror, til inntekt for statskirken, er meningsløst.
Nå nettopp på P1 var APs statssekretær i gang med å forsvare regjeringens næringspolitikk. Og der buste hun jammen ut med at det kom en lov, etter Union, for å redde ulønnsomme arbeidsplasser.
Javel, ja. Var det ikke det vi trodde...
Denne evinnelige karikatursaken...
Vi har sendt avgårde en tropp av blant annet islamske ledere og en norsk domprost for å informere om Norske tilstander. Ikke helt uventet kommer det varierende meldinger om resultatene av dette. For det første har vi jo de som ikke syns det er godt nok så lenge ikke regjeringen unnskylder. Så regjeringen har vært akkurat så vage at det ser ut til at de har unnskyldt seg, og at dette spres i media i midtøsten, samtidig som de rent formelt nok ikke har gjort det. Det ville skapt oppstandelse på hjemmebane.
Og misforståelser sprer seg fra denne troppen vår også...
Kan vi ikke få klargjort det nå. Regjeringen har INTET ansvar i denne saken og har INTET å unnskylde seg for. Så får islamistene leve med, og respektere, det de anser som å være vår religion - ytringsfrihet.
Odd Eriksen slo til med en begravelse i går på Haugesunskonferansen. Den døde var næringsnøytralitet.
Dette fikk han stor applaus for. Ikke så merkelig da tilhørerne var dem som tjener aller mest på særbehandling. Det er sjelden man hører fyord fra noen som får fordeler.
Ikke var det uventet heller, regjeringen har proklamert en "aktiv" næringspolitikk. Med "aktiv" menes i denne sammenheng mer støtte til bedrifter og næringer som ber om det. (Å legge til rette for næringsvirksomhet på bred front er visst passivt. Det er visst kun når man kan redde noen som sier de har vanskeligheter, man er aktiv. Forebygging er man ikke så opptatt for tiden).
Og rederivirksomheten ønsker mer støtte. De hevder sin konkurransenøytralitet. De vil ha "like" vilkår som andre land. Og det skal sies at rederivirksomheten generelt har vært svært så flink til å sno seg unna beskatning og tilgrabbe seg særfordeler over hele verden.
Jeg tviler ikke på at konkurranseutsatte næringer skulle ønsket seg like vilkår. Det blir litt vanskelig når norske ansatte nødvendigvis koster mye mer enn mange konkurrenter. At bare rederiene har klart å skaffe seg særfordeler, som at de får kompensert all skatt på lønn, bunner nok i to ting. Sjøfart skal liksom være noe helt særegent norsk, og ved å spille på den norske stolthet har det vært lett å be om fordeler. Det hjelper jo også at man kan påberope seg distriktseffekter. Det pleier jo normalt å få fart på bevilgningene i Norge.
Men hvorfor er sjøfarten så annerledes enn andre næringer i konkurranseutsatt sektor?
Hva innebærer en satsning på konkurransenøytralitet? Det innebærer at norske næringer vil påberope seg at de skal ha like vilkår som det som er vanlig i konkurrerende land. I praksis vil man dra frem de landene som har "best" vilkår. En slik politikk ville de rødgrønne i alle andre sammenhenger (skattekonkurranse) kalt "race to bottom".
Det innebærer at man forskjellsbehandler næringer. Staten sitter med beslutningsmakten til å definere hva som er "viktige" næringer, og mest "lønnsomme" næringer. Hadde man vært opptatt av det sistnevnte ville næringsnøytralitet blitt fulgt. Så man påberoper seg gjerne samfunnsøkonomiske argumenter. De bunner som regel i distriktshensyn. Og motvilje mot omstillinger. Og la det være sagt, omstillinger i næringslivet er naturlig, temmelig vanlig, og nødvendig for å sikre fremtidig velferd i landet.
En politikk mot konkurransennøytralitet skjuler også et annet poeng. En slik politikk går vekk fra tanken om at det er våre egne ressurser, og egen evne til å utnytte disse ressursene, som betyr noe for verdiskapningen. Tvert i mot vil vi vri ressurene over på næringer hvor vi ikke har konkurransemessige fortrinn. Bakteppet for konkurransenøytral politikk er andre lands ressurser, politikk og fortrinn. Det er ikke utpreget gunstig i et langsiktig perspektiv.
Se ellers en god artikkel av Linda Orvedal om dette.
- Vi må ikke svartmale norsk høyere utdanning,
sier Øystein Djupedal, kunnskapsminister, mens det fremlegges resultater som tyder på at vi er dårliger. Og at vi blir stadig dårligere. Faglærere rapporterer om stadig reduserte krav.
- Det er grunnløst å kalle norske studenter late,
sier representanter for norske studenter. Selvsagt! Hva annet skulle de sagt? Lagt seg flate? I stedet syter de om dårlig studentøkonomi som gjør at mange føler seg nødt til å jobbe deltid for å finansiere mange kvelder på byn, og turer hjem til mor. Og vel vitende om at studenter i andre land, som vi møter stadig sterkere konkurranse fra, jobber mer - og har dårligere økonomi.
- Kunnskapssamfunnet krever at vi ikke stenger noen ute fra høyere utdanning,
heter det fra politikere, som ikke vil høre snakk om høyere krav.
I mens sitter vi og funderer på om kunnskapssamfunnet ikke også trenger høy kunnskap, og ikke bare flest mulig med middels kunnskap.
Jeg har tidligere nevnt den oppbyggelige hobbyen hvor man blar seg gjennom dagens avis, og hører dagens nyhetssending og teller hvor mange som krever mer penger av staten. Skattebetalerne altså.
I samme serie har vi jo den riktig morsomme øvelsen, påberop deg og dine et stort verdiskapningspotensiale - bare du får litt statsstøtte.
Sist ute var norske motedesignere som tydeligvis ikke klarte å få i gang litt realt salg. Til dette krevdes det statsstøtte. Dette må ha vært et rimelig krav i deres ører, for etter eget utsagn lå det masse potensiale der. De bare ventet på den utløsende statlige bevilgning.
Og reporter hadde åpenbart intet ønske om å faktisk følge opp med noe som helst kritisk sans. Det kunne holdt med et enkelt spørsmål:
- Dersom det er et så stort potensiale for verdiskapning, hvorfor finner dere ikke andre investorer?
For de kan neppe påberope seg ullne samfunnsøkonomiske argumenter. Statstilskudd til kunsterspirer, er vel hva det må kalles.
Og det er sikkert mange som hevder at det er soleklart statlig ansvar og sørge for at folk får lov til å drive med det de ønsker og hat fått tatt utdannelse i. For alle andres regning, selvsagt.
Det er fryktelig kjedelig å være politisk interessert i disse dager. En absurd enorm demonstrasjonskampanje ble etterhvert pisket i gang etter karikaturtegninger i en dobbeltmoralsk kristenfundementalistisk blekke.
Det er vanskelig å få sympati med aksjonistene. I Midtøsten er det mye som tyder på at tegningene er et høyst vikarierende motiv. Lokale grupperinger og regjeringen utnytter situasjonen. Desinformasjon ser ut til å være vanlig. En egyptisk avis offentliggjorde karikaturer, uten at noe skjedde, før danske fundamentalister satte i gang en høyst tvilsom oppisking av stemningen.
At noen i det hele tatt lar særinger som Magazinet ha en slik grad av injurierende kraft er oppsiktsvekknde. Angrepene på ytringsfriheten er tankevekkende. Det viser at verdier vi, gjennom flere århundre mer religionskritikk og samfunnsutvikling, setter høyt - faktisk er under press fra muslimske innvandrere. En leder for muslimer i Norge uttalte på arabisk TV at ytringsfrihet var vår religion. Blant de bedre religionene vi har i så fall. Det falt ham i alle fall ikke inn å uttale at denne "religionen" var noe muslimene måtte respektere. Den veien skal ikke respekt for verdier gå, muligens.
Dette er et stort politisk tema. Men særlig lengre ned i materien kommer vi ikke når fundamentalister på alle sider får ta ene delen av mediadekningen - og brannslukkere som nærmest, direkte eller indirekte, beklager ytringsfriheten tar den andre.
Vi får bare vente på bedre tider for politisk debatt.
En avis i Iran vil sette i gang en motreaksjon mot
Muhammed-tegningene. De vil tegne karikaturer om Holocaust. En
paradoksal reaksjon på så mange vis.
En ting er at de jo har et poeng. I mange europeiske land er det
lovgivning som innskrenker ytringsfriheten på en del områder. Kanskje
spesielt i forhold til nazistiske ytringer. Harsellering med Holocaust
vil skape negative reaksjoner, og for alt jeg vet også kanskje være
forbudt.
Men i tillegg til å bomme ganske grovt med hvem de angriper, så er det
en del prinsipielle spørsmål som de ser ut til å ikke ville se.
Slik jeg ser det så er et bærende element i vurderinger om
ytringsfriheten hvorvidt ytringen rammer personer direkte eller ikke.
Om jeg vil si at gruppe XXX er rotne horunger som liker å voldta og
drepe, så er det noe annet enn å si at herr og fru XXX er rotne
horunger som liker å voldta og drepe.
Det er en vanskelig balansegang. Og den balansagangen er det umulig å
avgjøre på basis av hva folk finner støtende. For det er subjektivt.
Det er lett for meg å si at religiøse er nærtagende og selvhøytidlige
når de kjemper for blasfemiforbud. Jeg er jo ikke religiøs og har ikke
noe sammenligningsgrunnlag for å vite om jeg ville følt meg støtt.
Ytringsfriheten skal likevel gi muligheter til å beskytte ytringer
mange finner støtende. Grensen mot injurier som skal forbys er usanne
ytringer om personer.
Og her er det jo en forskjell på å harsellere med Muhammed, selv om
muslimer reagerer negativt på det, og på å harsellere med massedrap på
identifiserbare personer.
I tillegg til at man blander jødene bort i dette, noe som jo er et
bomskudd av dimensjoner.
Er det forresten forståelig at muslimer finner dette støtende? Tja.
Det gjør de jo uomtvistelig. Men forståelig? Ikke i særlig grad for
vår kultur. Jeg ville aldri tillagt muslimer særlig injurierende kraft
dersom de harselerte med, eller angrep, Jesus. Eller om de skulle
komme med dulgte hentydninger om den ateistiske umoral. Det er en grov
overreaksjon å bli støtt i slikt monn. Kulturelt betinget selvsagt,
men dog. De skal få lov til å bli støtt, men jeg syns en slik mangel
på perspektiver og høye nivå av selvhøytidelighet må være tung å leve
med. Og leve med det, det må de.
Islamsk ukultur demonstreres til fulle. Høyrepopulistene blant oss må være fornøyd nå. Men kan dette være vendepunktet deres, i negativ forstand?
Islamske fundamentalister brenner og plyndrer norske og danske ambassader. I følge Syria-kjennere må aksjonene sågar være godkjent av myndighetene. Islamsk ukultur demonstreres til fullt medieoppbud.
Det nytter ikke lengre snakke om noen få som ødelegger for alle de andre. Reaksjonene er for sterke.
Og de har fått et for høyt medieoppbud til å vise det frem.
Uheldig provokasjon ja vel. Men ikke verre enn hva som bør være tillatt i et samfunn hvor ytringsfrihet og fri presse er hedersbetegnelser. Reaksjonene er helt og fullstendig uakseptable. I den grad reaksjonene kan forstås, er det i seg selv en demonstrasjon på at vi forstår den ukulturen disse gruppene, som nå aksjonerer, representerer.
Ikke bare er det uholdbart at man straffer fullstendig uvedkommende, som den norske og danske stat er i denne forbindelse. Men det må selvsagt være fullstendig uakseptabel med slike reaksjoner på en slik handling i utgangspunktet. De som føler seg støtt, og det har de lov til, må gjerne ytre dette. Det kan det være forstårelse for. Men det reaksjonsmønsteret som er forevist her må kunne kalles en kreftsvulst for sivilisasjon.
Det samme gjelder de motbydelige angrepene på ytringsfriheten også norske muslimer har kommet med i etterkant. De samme motbydelige angrepene som Magazinet, de dobbeltmoralske kynikerne, tidligere har kommet med i forbindelse med blasfemiparagraf-diskusjonen. Man må gjerne mene at tegningene ikke skulle vært trykket. Men det må absolutt ikke forbys.
Verden har opplevd mange uheldige og dårlige kulturer opp gjennom historien. Vi er vitne til en nå.
De eneste som tjener på dette, er høyrepoplistene. Moderate innvandrere taper, nordmenn taper - og hva islamistene oppnår må fuglene vite.
FrP vil sikkert tjene masse velgere på de siste ukers hendelser. Men dette kan også være vendepunktet. De såkalte "naivistiske" partiene, som i følge FrP'ere er alle andre, må legge bak seg sin strategi om å ignorere problemet med kulturkonflikt med radikale islamske miljøer i håp om at integrering av det man antar er flertallet skulle gi gode resultater. Også de andre partiene må erkjenne problemet med enkelte arter av islamsk kultur, noe som kan - i alle fall på noe sikt - frarøve FrP en av deres største velgermagneter.
Skal ikke dømme alle muslimer for hva noen grupper gjør? Nei vei. Men islamistene dømmer Norge og Danmark for noe en enkelt avis i hvert av landene har gjort. Og som de strengt tatt ikke bør straffes for med annet enn ytringer om dårlig redaksjonell kvalitet.
Enkelte islamske miljøer i Norge har ytret sin motstand mot aksjonene. Men samtidig har selv moderate muslimer krevd at slike ytringer skal forbys. Islamske miljøer i Norge kritiseres jevnlig for å tale med flere tunger. En offentlig mot "nordmenn", og andre meninger internt. Er dette en av disse tilfellene?
Jeg skal ikke kaste meg på blant annet Vampus' aksjon med å publisere de omstridte tegningene av Muhammed. Jeg kan ikke se at det har noe poeng, utover å markere en kamp hvor det ikke er behov for å vise dem flere ganger for å få markert et standpunkt.
Jeg har ikke til hensikt å støtte dobbeltmoralistene i Magazinet som ivrer for blasfemiparagraf - så lenge den kun verner derres Gud.
Jeg er alvorlig bekymret for de kulturelle reaksjonene denne saken har vakt. Også den selvgodheten som utvises av islamsfiendtlige og/eller kristenkonservative grupperinger som later til å være storfonøyd med å lurt islamske bevegelser til å fremstå ekstremistiske - men også til noen islamske miljøer.
Det er rett å føle seg moralsk forarget over fremstillingene av Muhammed. Det er noe religiøse gjør stadig vekk. Kristne grupperinger her i landet er jo heller ikke ukjent med konseptet. Og det må være helt greit å offentlig kritisere slikt. Men mange miljøer lar det gå lengre enn dette. De fordømmer nordmenn og dansker i sin alminnelighet og viser en hel rekke temmelig usympatiske trekk. Det må understrekes at dette langt fra gjelder alle. Det har vært rapportert fra norske reportere i Palestina eksempelvis, som ikke opplever dette som særlig problematisk sett i forhold til det trusselbildet ellers trekker opp.
Tegningene bør helt klart være tillatt. Ikke nødvendigvis ønskelige. Men absolutt tillatt. Reaksjoner med vold, flaggbrenning (som absolutt bør være en tillatt ytring, hatmarkeringer mot alt dansk og norsk i sin alminnelighet - og ikke minst trusler - er uttrykk for en ukultur som absolutt ikke er ønskelig.
De som reagerer med sympati for muslimers reaksjon på en unødvendig provokasjon, bør veldig gjerne også reagere på den ukulturen som fremvises i reaksjonene.