Her skal det blogges om politikk, samfunn, økonomi og annet vas!
Her kommer det både faglige vinklinger, litt om politikk og referanser til interessante artikler o.l.
Send meg gjerne mail på
ottobre@gmail.com
Alpeluen
Amerikanske tilstander
Andreas sin blog
Avisblogg: Dagbladet
Avisblogg: MandagMorgen
Avisblogg: VG
Bjørn Stærk
Blåblogg
Bloggarkivet
BloggBlogg
Bloggrevyen
Dagens Onde Kvinner
Document.no
GiliT
Hablog
Hjorthen
Inntastet
Knowledge
Kynikeren
Lars-Henrik Michelsen
Lasse Dahl
Meninger om mangt
Milton Marx
Mimir (RU)
Morbus Norvegicus
Morten Drægni
Noe annet
Nytt fra vestfronten
Raymond Kristiansen
Replikk
Snorre Valen
TÃ¥keprat...
Thorbjørn Røe Isaksen
Tor Andre
Trond W. Tveiten
VamPus
Vox Populi
today
February 2007
January 2007
November 2006
October 2006
September 2006
August 2006
July 2006
June 2006
May 2006
April 2006
March 2006
February 2006
January 2006
December 2005
November 2005
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
arbeiderpartiet
arbeidsliv
blogging
dust
europa
fattigdom
fremskrittspartiet
helse
høyre
kommunepolitikk
krig & fred
kristelig folkeparti
kultur
likestilling
miljø
nordmenn
næringspolitikk
oljepenger
pensjon
politikere
politikk
religion
senterpartiet
skatt
skole
sosialistisk venstreparti
statistikk
tabloidene
teknologi
utdanning
utviklingsøkonomi
velferd
venstre
verden
verdier
økonomi
økonomisk idehistorie
*loading*
Sharan Burrows fra den australske fagbevegelsen har et poeng når hun i
Dagens Næringsliv i dag hevdet at det kan være farlig at fagbevegelsen
blir marginalisert gjennom outsourcing og flytting av arbeidsplasser.
For når man ser bort fra kampen for å beholde bedre lønn enn folk i
andre land, så er det et faremoment i den politiske effekten av
globaliseringen.
For i politikken, hos velgere og dermed politikere, står den nasjonale
interessen over den internasjonale. Økt globalisering som fører til
dårligere vilkår for de som i dag har det best, globalt sett, kan
skape en motreaksjon med proteksjonisme. Slik proteksjonistiske
strømninger, sier Burrows, kan være en trussel mot freden i verden.
Markedsliberalistene kan gjøre seg selv en bjørnetjeneste dersom
globaliseringen går fortere frem enn tilpassningen klarer å følge opp.
Hallvard Bakke tar i dagens Klassekampen et oppgjør med høyresiden,
finansdeparementet og enkelte forskningsmiljøer som hevder at det
trengs effektivisering av den svulmende kommunale sektor og lignende.
Har har et poeng. Han viser til at kommunesektorens andel BNP har
blitt redusert siden 1980, og at den er mindre i Norge enn i for
eksempel Sverige.
Men man skal være varsom med hvordan man bruker statistikk til å
konkludere. Det gjelder både de som mener kommunene er sulteforet, og
de som maner til effektivisering og "mer igjen for pengene".
En naturlig innvending her er selvsagt at andel av BNP ikke sier så
mye om hva vi får igjen for pengene.Kjøpekraften i Norge har steget
kraftig siden den gang, slik at selv en (liten) reduksjon i andel av
BNP har innebært kraftig stigende overføringer.
En slik statistikk tar heller ikke hensyn til hva kommunene driver
med. Han viser til at sykehusreformen er justert for - men kommunene
oppgaver endres på langt flere plan over tid. Den relevante
målestokken er endringen i den reelle budsjettstørrelsen sammenlignet
med endringene i oppgavene man er pålagt.
På samme måte er sammenligninger med andre land generelt sett
vanskelig på mange områder, for hverken definisjoner eller oppgaver er
nødvendigvis like mellom land. Justering for slike faktorer er
komplekse.
Og her må jeg understreke at det underliggende tallgrunnlaget her
ligger i en bok Bakke viser til, og jeg har ikke hatt muligheten til å
lese dem ennå.
Det er flere faktorer som gjør det vanskelig å finne den reelle
inntekts/oppgave utviklingen til kommunene. For det første må man
pris- og lønnsjustere. I offentlig sektor er det ofte vanskelig å
hente inn produktivitetsgevinster. Når lønnsveksten ofte overgår den
økonomiske veksten og produktivitetsendringer i offentlig sektor, så
kan budsjetter med en lik andel av BNP isolert sett innebære redusert
reelt budsjett for kommunene.
En annen faktor er demografi. Kommunenes oppgaver er i stor grad
rettet mot spesielle demografiske grupper. Barn og ungdom i barnehager
og skoler, og eldre pleietrengende, er ofte de gruppene som trekker de
største pengene fra kommunen. Demografiske endringer påvirker mengden
av oppgaver, selv om pålagte oppgaver ikke endres. Enda en utfordring
i justering av inntekts/aktivitets utvikling i kommunene.
Ikke minst er kvalitetsmåling så komplisert å måle at man i stor grad
rett og slett har gitt opp. For å gjøre slike vurderinger enda
vanskeligere, så kommer også de stigende forventninger inn og påvirker
vurderingene.
Morten Drægni gratulerer seg selv og resten av SV med 100 dager i regjering. Det har jo stort sett vært bråk med SV i regjering, men de mener da selv å ha fått gjort en hel del. Derfor presenterer de en skryteliste (.pdf). Skrytelister var det få som brydde seg om da de kom fra Bondevik II-regjeringen. Det er sikkert ikke så veldig mange som bryr seg om dem som kommer nå heller.
Men som indremedisin kan det nok ha sin misjon,
Av en eller annen grunn ble det ikke nevnt så mye om verdiskapning for eksempel. Ikke et ord om at regjeringen styrket ordninger som bidrar til å sementere næringsstruktur, og kuttet i tiltak som bidrar til innovasjon og forskning i tilknytning til næringslivet.
Det snakkes om eierskap som skal ta vare på en hel masse hensyn. Kortsiktig arbeidsplasstilnærming og distriktshensyn. I tillegget til statsbudsjettet kuttet de tilbake på foreslåtte økninger til innovasjon og næringsrettet forskning for å gjøre plass til sterkere subsidieordninger for sjøfolk. Mer skatt på produktiv kapital - mindre skatt til fagforeningsmedlemmer og bønder. Man vil ha støttetiltak for bedrifter som går dårlig - man vil skattlegge hardere de som går bra.
Mer fokus på velferd. Mindre fokus på verdiskapning.
Men også SV har jo sett de store ubalansene innenfor offentlige økonomi de neste tiårene. Så spørs det om de gjør noe med det.
Det anbefales for øvrig å lese skrytelisten. Velgere flest har en lei tendens til å ikke se det positive som skjer. Og om du lurer på hva den forrige regjeringen fikk til, så skryter de så godt de kan de også (.pdf). Man skal være varsomme med skrytelister, men det kan være instruktivt å se hvordan de har forsøkt å følge opp regjeringserklæringen. Vi gleder oss alle til å se status på Soria-Moria også etterhvert...
At SV har tatt inn over seg, i alle fall delvis og internt på sentralt plan, at det er en veridabel ubalanse i budsjettpolitikken på lang sikt. Det skal de berømmes for. Det er strengt tatt bare FrP igjen, der nå.
Derfor må en del grep vurderes. Det kan skje på inntektssiden, men det har sine svakheter det også - men det var uansett ikke utvalgets mandet. Oljepenger er fremdeles begrenset i et lengre perspektiv. Skatter kan ikke økes mye uten andre konsekvenser, og så videre.
Mandatet til utvalget var å se på utgiftssiden. Da blir det lett vanskelig.
Det er omtrent ingenting i budsjettet som ikke er områder som er politisk prioritert fra Soria Moria-erklæringen.
Det er med andre ord mange begrensninger i hva de kan gjøre. En del infratruktur må være på plass, funksjoner må fylles og man kommer ikke unna å vurdere nedskjæringer i velferdsordninger. Ikke fordi vi blir fattigere i Norge, men fordi det blir stadig flere som blir netto mottagere fra staten.
At de vurderer drastiske forslag i et utvalg som skal peke på slike, og trekke opp til debatt - er ingenting å leke sjokkert over. Det er strengt tatt fornuftig.
Flere av forslagene er da også rimelige.
Det bygger seg opp en liten blåst til omkamp om bokbransjeavtalen.
Hvorfor? Jo fordi Bokklubbene selger mindre bøker nå. Hvorfor gjør de det? Fordi de mister sine særrettigheter til å gi rabatter (hvor fantastisk er det ikke at man i det hele tatt har prislover på et slikt område!) i forhold til andre salgssteder. Unaturlig: På ingen måte, det er jo det eneste logiske. De mister særfordeler og svekker dermed sin relative konkurransekraft.
Tallene fra bokklubbene er igrunn lite interessante uten at vi har totale omsetningstall på plass. Og boksalget totalt sett øker, skal vi tro Dagsavisen.
Bokprisene er jo et kulturpolitisk mål. Man har ønsket å ofre potensielle lesere av "populærlitteratur" til fordel for noen få, og færre, kjøpere av smal litteratur. Større bredde, færre lesere. Et slikt regime legger ikke bare opp til at prisene blir høyere, men de signaliserer også at en bokleser av en populærbok er mindre verdt enn en leser av en smal bok.
Det byr meg i mot.
Men Trond Giske bruker selvsagt anledningen til å gjeninnføre ordningen. Trolig til glede for enkelte markedsaktører, og til ulempe for den jevne leser.
Det byr meg i mot.
Et ganske interessant og opplysende øvelse i forbindelse med de
(hver)daglige P2 sendingene med "politisk kvarter", etterfulgt av
nyhetene, er å høre etter hvor mange det i dag er som krever mer
offentlige midler.
Som regel er det gjerne ett par. I dag var det dog bare en. Statkraft.
De ba til gjengjeld om 2 mrd kroner.
Penger vokser som kjent ikke på trær. Gode formål, derimot, gror vilt.
Når man så tenker på at dette er bare det som slipper gjennon et
programnåløye, en dag i året - om enn ikke representativt, så sier det
seg selv at stakkarene i regjeringnsapparatet har sitt å stri før
budsjettfremleggelse på høstparten.
Særlig bedre blir det ikke av at de har undertegnet på en
regjeringavtale som gjør det mer eller mindre umulig å kutte i noe som
helst som ikke er "prioritert" i Soria-Moria, og som lover løft til
det meste.
Prioriteringer, som begrep, begynner sånn sett å lyde underlig ut.
Jan Tore Sanner, hvor dum tror du egentlig vi er?
SV har, trolig i et utslag av å øke sin kunnskap om langsiktige
økonomiske utfordringer da de nærmet seg maktposisjoner i norsk
politikk, satt ned en arbeidsgruppe som skal se på muligheter på
innsparingssiden for å komme i budsjettbalanse over tid - frigjøre
offentlige midler. Ikke så dumt, med tanke på det langsiktige
budsjettgapet i norsk offentlig økonomi.
Arbeidsgruppen legger opp til en debatt internt, og skriver selv at de
kommer med forslag "som kan være drastiske".
Et debattinnlegg fra en arbeidsgruppe er ikke et partis offisielle politikk.
Noe å merke seg for Jan Tore Sanner, som presterer å uttale at SV med
dette "planlegger" angrep på velferdsstaten. Et lett patetisk forsøk på å finne skyts fra opposisjon. Av og til blir det bare latterlig dumt.
Seriøst, mann. Skjerpings.
Det er som de fleste bør ha fått med seg, bråk i meglerbransjen. Falske kjøpere og fiktive budrunder. Hemmelig samarbeid mellom takstmenn som vil ha oppdrag, og meglere som vil ha provisjon, tvilsomme oppkjøp og videresalg. I det hele tatt har meglerne fått høre det i det siste.
Rimelig nok.
Boligselgerne, representert med megleren (som på ingen måte står noe sted i mellom kjøper og selger), har drevet råkjør for å få opp prisen.
Dertil har jeg kommet borti en del diskusjoner om temaet. Spesielt interessant er de som vinkles inn mot markedsmekanismen. På den ene siden kan det med tyngde hevdes at dette er et utslag av markedskreftene og profittmotivet. På den annen side hevdes det at det er konkurranse, som virker. Det er mange kjøpere, mange selgere, og flere meglere.
Det er galt å si at det hersker konkurranse i meglerbransjen som kan sies å være rimelig godt fungerende i henhold til kravene til et konkurransemarked.
Den mest kritiske svikten går her på informasjon. Lik og full informasjon finnes ikke. Selgere har opplysninger om boligområde og nærmiljø som han kan tenkes å ha interesse av å holde tilbake. Det samme har megler som har perverse incentiver i forhold til å oppgi all informasjon fullstendig og balansert. Megler har også informasjonsfordeler når det kommer til markedsforholdene. Det er vanskelig for kjøpere å etterprøve takst og verdivurderinger som det gis uttrykk for er gjort av eksterne og uhildete fagmiljøer. Boligmarkedet er heller ikke veldig oversiktlig. Varene er langt fra homogene. Boligene er i svært stor grad forskjellige, og selv innenfor samme område kan det finnes betydelige variasjoner i synlige og skjulte lokaliseringsforhold. Det hersker en betydelig informasjonsskjevhet til ulempe for kjøpere.
Nok en gang skyldes problemene en ukorrigert markedssvikt, og ikke markedsformen frikonkurranse. Noe som bør få en og annen liberalist til å tenke seg om hva angår fullkommenheten til det fullstendig frie marked.
Så spørs det hva som kan gjøres. Man kan vurdere strengere lovgivning overfor meglere, muligens. Eventuelt kan man prøve å sikre uhildete takstvurderinger osv. I det hele tatt er det vanskelig. Som det ofte er. Derfor er det langt fra sikkert at offentlig styringssvikt er noe mindre problem enn markedssvikt. Det er slike vurderinger som gjør reguleringspolitikken svært vanskelig.
Først og fremst folkeskikk. Et enkelt eksempel for å illustrere hvordan vi alle kan få en bedre dag i morgen. Forestill det at du står på en trang, overfylt og rett ut lite trivelig busstur. Det skjer til stadighet. Bussene er fulle, du er trøtt etter arbeidstid og snøen laver ned. I det du skal av, glemmer den pokkers bussjåføren å lukke opp bakinngangen. Faen ta.
Det er da du skal fortrenge trangen til irriterte "Halloooo??!?!" eller "Åååååpne da!" eller andre former for verbale uttrykk med tydelig negativ betoning i retning den fordømte bussjåføren.
Jeg ble rett ut glad da jeg for en gangs skyld hørte en mann ytre en avmålt og høflig frasert "Unnskyld, kan du åpne bak?" etterfulgt av et fornøyd takk.
Ikke for det han har hverken noe å unnskylde for, eller takke spesielt for. Men med det så skapte han en trivelig atmosfære i motsetning til gretten roping.
Vi har litt å lære der, please.
Og til dere som trassig står på venstreside i rulletrappene rundt omkring der folk stadig vekk kan tenkes å ha dårlig tid, som for eksempel i knutepunkt for kollektivtrafikk. Kan dere vennligst se å komme dere til helvete vekk derfra. For eksempel ett skritt til høyre.
Og om jeg skulle stå bak dere panisk stresset for å nå bussen, så skal jeg selvsagt henlede deres oppmerksomhet på den aller høfligste måte!
Status politikk Norge, Januar 2006.
Det skjer svært lite i det politiske bildet i Norge for tiden. Stort sett har det vært hovedsaker knyttet til uvesentligheter.
- Øystein Djupedal mener barnehager er et godt tilbud,
- Øystein Djupedal mener skolene skal overholde eksisterende regelverk angående forkynnig i skolen.
- Ehh, Øystein Djupedal, føler for å overholde valgløftene om å stoppe friskoler.
- Kristin Halvorsen velger å ikke sette til side SVs program, som dermed fortsatt gjelder.
- Knut Storberget blir forsidesak fordi han gjorde jobben sin som advokat.
- AP får kjeft for å gi LO urimelige fordeler ift informasjon og slikt. Altså som ventet.
Hva kan vi trekke ut av dette?
- Regjeringen har ikke noe særlig å skryte av. Statsbudsjettet gav ikke de store nyhetene, og ble møtt med ventet kritikk fra høyresiden (av prinsipielle årsaker; regjeringen skal kritiseres) og venstresiden (av mangel på realisme).
- Opposisjonen har ikke noe å klage på. Alt er som ventet om man ender opp med å leke skandale med ting som nevnt øverst.
Sånn sett går livet sin stødige gang.
Oslo APs leder Jan Bøhler (sist sett som iherdig forsvarer for partipisk, og fortsatt press på Union, er skuffet over at samferdselsetaten ikke har fulgt bedre med. Dette fordi samferdselsetaten ikke er enig med et prosjekt Oslo AP ønsker og mener det er bred politisk støtte.
Jeg for min del foretrekker at samferdselsetaten utreder saken på faglig grunnlag, og gir råd på den bakgrunn. Så får politikerne ta seg av politikken.
Ikke et problem:
SV anerkjenner at de ikke har fått gjennomslag i regjering, og bekrefter at de fortsatt står på sitt program. Noe annet ville overraske. At den Israelske ambassade, tabloidene og opposisjonen later som om dette er et sjokk sier mest om de sistnevnte.
Problem.
SV beklager at de gikk ut på en uheldig måte mot regjeringen den ene dagen, og dagen etterpå foreslår en kampanje mot regjeringens uttrykte politikk. Dette virker bare dumt, og gir inntrykk av at man ikke aksepterer at man sitter i regjering og står ansvarlig for regjeringens politikk.
Her roter man det til for seg. For alle praktiske formål er det ikke noe stort problem, da saken er av liten betydning så lenge regjering og storting er klar. For imagemessige formål temmelig uproffesjonelt, og dessuten med potensiale til å skaffe oss negativ oppmerksomhet i sin alminnelighet. Noe det visst nok også har gjort.
I alle andre partier ville en slik kampanje blitt droppet - spesielt etter kritikken som kom i første runde.
Konklusjon. SV fortsetter å legge opp til teite meningsløse tabloidfremsider som fremstiller kaos. Politikerforakt har en tendens til å være skapt av media. Det kunne gitt grunnlag for tabloidforakt, men tabloidene gir folk det folk vil ha - så egentlig burde det vel være velgerne vi skulle hatt forakt for?
En liten visitt til hovedstaden har gjort meg oppmerksom på de lokale problemer. Dagsavisen har vært budbringer for disse nyhetene, men det er vel mer tvilsomt om de har drevet med særlig grad av folkeopplysning.
Det begynte mandag med sjokkmeldingen om at man tar fra østkanten og gir til vestkanten. Dette omhandlet bevilgninger til skolene og hadde sin bakgrunn i vedtatte endringer i reglenene som fordeler bevilgninger mellom skolene. Resultatet viste at det var østkantskolene som tapte, og vestkantskolene som vant.
Regelendringen var tydeligvis ukontroversiell da den ble vedtatt, men SVs representant uttaler at de ikke har fått informasjon om hvilke utslag det ville få. Nå skal jeg ikke ta opp behovet for økonomiske konsekvensutredninger for politikere, men det er grunn til å spørre seg om hvorfor Dagsavisen, og SV, ikke tar opp spørsmålet om selve regelendringen var fornuftig. Det har tydeligvis hørt logisk og rimelig ut, siden det ikke ble bråk da den ble vedtatt.
Men dette bidrar Dagsavisen ikke særlig til å klare opp i. De nevner over hodet ikke bakgrunnen for saken, og hva regelendringen gjaldt. Uten en slik redegjørelse er det jo strengt tatt ikke helt opplagt at systemet var mest rettferdig før, eller etterpå. For å vurdere vedtaket, så må det jo være sentralt å få vite hva vedtaket faktisk gjaldt. Dagsavisen skal ha honnør for å være mer enn gjennomsnittlig opptatt av politikk, i forhold til tabloidene her til lands, men visse mangler i vinklingen er jo temmelig åpenbare.
I onsdagsavisen er det oppfølging av saken, og forteller at fordelingsmodellen ble vedtatt med Venstres stemmer. Fortsatt uten å forklare hva som både var meningen med endringen, og hva endringen gikk ut på. Heller ikke Venstre har fått vurderinger av de økonomiske konsekvensene, kan det tyde på.
Men det som virkelig var ødeleggende for en reflektert vinkling i onsdagsavisen er jo at den følges av et bilde av elever ved Haugenstua Ungdomsskole. De uttaler ikke helt overraskende
- Det er utrolig dårlig at vår skole skal miste masse penger. Skolen er ganske "fattig" allerede. Det er mye vi ikke har råd til.
Merkelig det der, og rimelig irrelevant for problemstillingen. Jeg har til gode å høre noen som er fornøyd med bevilgningene sine... Jeg tror ikke elevene på vestkanten går rundt med inntrykk av at deres skole har råd til alt heller.
Knut Stian over på Min mening har i dag ett innlegg hvor han uttaler at det er uheldig og lite tilfredsstillende at ulike kommuner har ulike tilbud, og konkluderer med at lokaldemokratiet ikke fungerer.
Til det har jeg et par innvendinger
1. Betyr det at kommunene har ulike tilbud at lokaldemokratiet ikke fungerer? Det kan jo argumenteres for det akkurat motsatte! Poenget med lokaldemokrati og lokale muligheter for prioritering er jo nettopp å åpne for ulike prioriteringer og ulike tilbud.
2. Jeg mener dessuten at det heller ikke nødvendigvis er negativt at kommuner har ulike tilbud. Å gi lokale innbyggere større innvirkning på hva som skal skje i deres hjemkommuner kan innebære at det vil variere hva de ønsker å prioritere. Ulikt tilbud som har sin bakgrunn i slike preferanser er grunnleggende positivt.
Og et par ekstramomenter.
3. Vi bør støtte opp under en slik utvikling. Enhetstyranniet er ikke det vil bør strebe mot. Innbyggerne i kommune A er ikke i dårligere stand til å velge sine prioriteringer enn andre. Det skaper ikke økt velferd i lokalpolitikken at innbyggerne i hele landet skal bestemme hva som skal prioriteres i kommune A, enn at innbyggerne i kommune A selv får prioritere.
4. Derfor bør vi øke kommunenes muligheter til innflytelse og prioriteringer. Herunder også gjennom å tillate kommunene å påvirke sin inntektsside også.
Hei og godt nytt år!
Det er en ting jeg begynner å bli lei av, bortsett fra alle slags idiotiske bagateller som man kan gjøre forsider ut av, og det er maset om det overbyråkratiserte Norge, med visst nok tusener på tusener på unødvendige papirflyttere. Påstander om at man veldig lett kan kutte dødkjøtt i administralive ledd og kutte store kostnader uten å redusere velferden.
Nå er det tid for å sannsynliggjøre påstanden. Finn den unødvendige papirflyttere.
Og send meg et tips om hvor de befinner seg!
Mvh
October
SV har ikke gjort ekstraordinære endringer i programmet sitt etter de kom i regjering. Sjokkerende.
La det bli skandale av at de *ikke* har gjort noe nytt!
Det er for tiden en sak at justisminister Knut Storberget var forsvarer for en drapsmann og fikk ham løslatt ved at politiet ikke lyktes å overbevise retten om at det var gjentagelsesfare. Noe det senere viste seg at det var.
Så hvilken relevans har det egentlig å kople denne saken opp mot justisministeren? Svært lite, etter hva jeg ser. Bortsett fra at den gir muligheten for tabloidene til å ta en festlig personlig vinkling mot justisministeren på et juridisk spørsmål.
Det hadde vært en sak å gjennomgå rutinerer og rettspraksis omkring temaet gjentagelsesfare, sikring og fengsling. Kanskje særlig siden vi stadig vekk har fått på pukkelen for å drive med for utstrakt bruk av varetekt.
Dersom man ønsker å ytre seg om at forsvarsadvokater, en vesentlig faktor i et rettssamfunn, ikke bør argumentere for å få frikjent og løslatt sine klienter i henhold til klientenes ønsker og interesser - så kan også det være en prinsipiell sak som kan fortjene oppmerksomhet.
Men ikke i noen av disse vinklingene er det relevant for saken at advokaten, som høyst trolig har gjort jobben han skulle gjøre, senere skulle bli justisminister. Sørgelig vinkling, det der.
Template by motime.com | header image credit: Markus Gann © www.begann.de