Octobers Blogg

Politikk. Samfunn. Vas.

Litt for mye møllers tran?

Tabloidene er nå litt sjarmerende. VG i dag:
Overskrift: Venstre vil ha streikeretten vurdert på nytt.
Siste setning: Venstre har selv ikke tatt standpunkt til saken

posted by: October at August 31, 2005 09:47 | link | comments |
tabloidene

Politkerforakten revisited

Det klages nå så mye over disse forferdelige politikere. Enten sutrer og klager de, kommer med personangrep, holder ikke hva de lover eller på andre måter driver usaklig sirkus. Jada, det mangler ikke på slikt.

Alle sier Jeppe drikker. Men ikke spør hvorfor.

Det er mange grunner til politikerforakten. Manglende forståelse for politiske prosesser er trolig den viktigste grunnen. Kanskje politikerne burde bruke mer tid på å forklare hvorfor og hvordan og hvorfor ikke til velgerne?

Men hvem sin feil er det nå at politikerne fremstår slik? Jeg vil si det må praktiseres utstrakt skylddeling.
- Politikerne.
- Media.
- Innbyggerne.

Jeg er sågar fristet til å henlede oppmerksomheten i siste ledd. Hvorfor? Jo fordi politikere uttrykker seg mest kraftfullt gjennom media. De må selge seg inn til media for å nå frem til velgerne. Media velger saker og vinklinger som er både usaklige, likte representative og gjerne ganske på siden av viktige politiske spørsmål. Dette gjør de selvsagt for å tilfredsstille den avislesende del av almuen.

Velgerne får den politikken, de politikerne og de media de fortjener. I beste fall.

posted by: October at August 31, 2005 01:23 | link | comments |
politikere, tabloidene

Tiden har stått stille?

Man skal se mange interessante vinklinger fra være kjære tabloider i disse valgkamptider.

I dag kan vi ta for oss Bergensavisen, eller gode gamle Bergen Arbeiderblad om du vil. De har i dag det sjokkerende oppslaget:
"Tiden står stille i FATTIG-BERGEN - Det er like mange fattige bergense i dag som for 250 år siden"

Og da kan man jo spørre seg; Er det noen som helst overraskelse at det fremdeles finnes fattige når fattige defineres av gjennomsnittinntekten i befolkningen? [Jeg mistenker det er snakk om medianinntekten, men vi får holde oss til det BA skriver i artikkelen].

Og BA, har tiden stått stille? Kan man i fullt alvor late som om fattigdommen har stått stille siden 1755?

posted by: October at August 30, 2005 22:23 | link | comments (2) |
fattigdom, tabloidene

Etterlysning: Hvor er plan-B?

 Octobers Blogg kommer med en etterlysning. Svaret var sist sett rundt KrF og Venstre. Men, de vil og rett og slett ikke si det!

Regjeringsalternativer er noe det har vært snakket mye om, men som det er rett og slett umulig å få svar på. Spesielt gjelder dette på den såkalt borgerlig side, eller ikke-sosialistisk side om du vil. Som egentlig består av sentrums- og høyrepartier.

Men også i den rødgrønne koallisjoner er det problemer vi ikke får svar på. AP har etterhvert kommet med krystallklare meldinger på område etter område hvor de nærmest legger ned veto mot SV. De har avfeid SV-skolen, avfeid SV-utenrikspolitikk, avfeid SV-miljøpolitikk, avfeid SVs forsøksvise retorikk om å brule mer oljepenger. Og hvor store må SP være i forhold til de andre partiene for å gå i regjering.

Men altså svaret etterlyses fra borgerlig side. Og det er blant sentrumspartiene. Vi tar her med både KrF og Venstre all den tid ikke-sosialistisk flertall er utenkelig uten Venstre over sperregrensen.

Det synes rimelig klart at Høyre opererer med en plan-B om å kjempe for en alternativ borgerlig regjering om dagens regjering faller. Dette har de da også sagt. Dette kan være en ren H-regjering, som er usannsynlig, eller et H/FrP samarbeid. Man kan tenke seg en modell etter form av i Oslo hvor Høyre skiftet ut KrF/V med FrP og styrte videre med det.

Hagen virker fast bestemt på å kaste det alternativet regjeringspartiene går til valg på. Dette må partiene forholde seg til. Det er en hån mot velgerne at de ikke vil svare på alternative scenarier. For det gjør de ikke.

Etter at regjeringen har blitt kastet. Vil KrF og Venstre støtte en annen borgerlig regjering?
- Med KrF, H og V - uten Bondevik?
- Vil støtte en H eller H/FrP regjering fremfor en mindretallsregjering med Stoltenberg som må over sentrum for å få flertall?

Når disse partiene nekter å svare overhodet på slike scenarier, som må anses rimelig realistiske, da er det en enorm hån mot deres egne velgere som er i tvil fordi de er genuine sentrumsmennesker som har begrenset til overs for både Høyre og FrP.

Vil KrF og Venstre fortsette å håne sine egne potensielle velgere?

posted by: October at August 30, 2005 09:32 | link | comments (4) |
venstre, kristelig folkeparti

Rettferdig eller fornuftig skatt?

 Er et urettferdig skattesystem et nødvendig onde? Det er mye som kan tyde på det.

En gang i blant kommer det debattinnlegg som setter ord på det man selv har tenkt og diskutert. Ole-Gjems Onstads debattinnlegg "Enighet om skatt" i papirutgaven av VG den 26. August, var et slikt et.

Gjems-Onstand snakker om at hva politikere sier om skatt ikke er hva de egentlig tenker om saken. Enigheten er stor, skattedebatten blir forvirrende når politikerne prøver å fremstille uenigheter større enn de er. Mer interessant er likevel hva som er årsaken til dette. Det kan oppsummeres med hans egne ord. "Vil man ha et høyskattesamfunn [velferdsstat], betyr det et urettferidig skattesytem".

Dette er ikke annet enn debatten om effektivitet vs rettferdighet.

En velferdsstat krever altså et temmelig høyt skattetrykk, samtidig som man må holde på kapital og næringsliv. Løsningen på et slikt dilemma er et urettferdig skattesystem. Det betyr at det meste av skatten hentes fra arbeidstakersiden, mens kapitaleiere må behandles forsiktig.

Skatt gir vridninger i økonomien, noen er positive - som i tilfellet grønne skatter og avgifter, men de fleste er negative. Finansdepartementet bruker en skattekostnad på 20% av skatteprovenyet for å vise hvor mye samfunnet taper på å ta inn en krone i skatt. Problemet med det er at skattekostnaden varierer stort. Det er om å gjøre å sikre "billigst" mulig skatteinntekter for staten.

Det er her urettferdigheten slår inn.

Å skatte arbeidstakere er en sikker vinner. Virkningen av skatt på arbeid på arbeidstilbud er, i følge de fleste, ganske liten. Høy skatt på arbeid er derfor "billig" skatt siden økonomien påvirkes i liten grad, det skapes få vridninger. Derfor har vi 28% skatt, pluss trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og toppskatt.

Å skatte kapitaleiere er derimot langt verre. Formuer vris lett over til gunstige skatteobjekt, enten det er i utlandet eller det syltes ned i eiendom som er gunstig verdsatt i skattesammenheng. Kapital kan, i alle fall på litt sikt, lett flyttes ut av landet. Effekten av skatt på disse områdene er langt større, og skattekostnaden altså langt dyrere. Det er med andre ord lite fornuftig, uansett hvor rettferdig man kan mene at de rike (og det er kapitaleierne) skal skattes hardere - og ikke mykere enn - enn arbeidstakere og lønnsinntekter.

Men ingen ansvarlig politiker vil finne på å skattlegge kapitalinntekter på samme nivå som arbeidstakere som, inkludert arbeidsgiveravgift, kan ha en marginalskatt på over 60%. Bedrifter betyr arbeidsplasser.

Urettferdig men nødvendig og fornuftig.

posted by: October at August 29, 2005 09:18 | link | comments |
økonomi, skatt, velferd

Rentenederlaget

Skal man peke på en ting som har ødelagt valgkampen til regjeringspartiene, så svaret veldig for være rente.

Regjeringspartiene har i lang tid, ja i de siste par årene, hatt lav rente som kjernebudskap, både mot den røde fare og den FrPske overbudspolitikk. De har knapt latt en anledning gå fra seg til legge frem "lav rente" som noe av det mest sentrale i regjeringens politiske regnskap, og heller ikke lagt skjul på hvilken katastrofale følger en rødgrønn regjering ville fått på renten.

Dette har kostet dem mye. Både av initiativ og troverdighet i valgkampen. Det har vært en taktisk bommert av dimensjoner.

Har regjeringen sikret lav rente?

Nei. Det har helt andre ting gjort. Den lave inflasjonen som ligger til grunn for den lave renten kommer primært på importsiden, fra billigimport fra Kina. Kinesiske myndigheter har ikke mindre ære av dette enn den norske, for å si det flåsete. Konkurransepress og andre faktoren på tilbudssiden i økonomien er heller ikke regjeringsstyrt politikk.

Det eneste regjeringen bidrar med i så måte er finanspolitikken. Nå kan man trekke frem konkurransepolitikk, som saken rundt Norwegian, men det drar ikke så mye i den store sammenheng.

For lavest mulig rente så skulle det tilsi en strammest mulig finanspolitikk. Har så skjedd? Nei. Regjeringen har kjørt en moderat ekspansiv finanspolitik. Man har sprøytet inn penger langt over hva handlingsregelen skulle tilsi. Delvis med gode grunner, som konjunkturmessige forhold, men delvis også av ren populisme.

Det kunne nok vært verre. Om FrP fikk styre.

Vil renten øke mer med en rødgrønn regjering, enn en fortsatt borgerlig rente?

Ikke særlig mye. Noen snakker om et halvt prosentpoeng, noen snakker om mindre. Noen av spådommene fra økonomene er uendret rentenivå i forhold til et alternativ scenario med en fortsatt borgerlig regjering.

SV og SP har rett nok brukt noen ekstra milliarder i sine alternative budsjetter, men ikke noe dramatisk. Senterpartiet har programfestet at man bør gå i retning av å komme tilbake til handlingsregelen. Arbeiderpartiet, partiet bak selve handlingsregelen, har kritisert regjeringen for å være for løsslupne og har poengtert flere ganger at man ikke skal drive løsslipp i finanspolitikken.

Litt mer ekspansiv blir politikken kanskje, men ikke noe som drar særlig mye. Det er svært få som forventer noen større forskjeller i rentenivået avhengig av regjeringskonstellasjon.

Men for å presisere det, så forventer alle at renten går opp de neste årene. Uansett regjering.

De borgerliges problem - politisk regnskap.

Rentenederlaget skyldes to ting. For det første er det et dårlig kort å spille som viktigste politiske resultat, for det andre åpner den opp for at de politiske motstanderne møter mindre motstand i sin svartmaling.

Å spille på lav rente som det viktigste politiske resultatet regjeringen har å vise til, slik man får inntrykk av når regjeringspartiene snakker, er en dårlig ide. For det første så har de svært liten innflytelse på renten og lite å hente ære fra. For det andre så gir det inntrykk av en kald og upersonlig regjering som kun er opptatt av penger og økonomi, og som virker uinteressert i å løse de andre problemene vi står over for i dag. Ja, de virker nærmest uinteressert, så lenge de kan sikre "lav rente".

Spesielt blir det at regjeringens største seier er et resultat av tilfeldigheter. Har virkelig ikke regjeringen bedre ting å slå i bordet med?

All maset om renten har banet vei for at venstresiden i fred og ro har kunnet bygge opp retorikk før valget. De kan utnytte at regjeringspartiene virker kald, upersonlig og lite opptatt av offentlig tjenestetilbud.

Siden lav rente biter relativt dårlig, særlig etterhvert som folk forstår hvor lite regjeringen har ære av dette, så er det lett for venstresiden å fyre opp under et inntrykk av en høyredominert regjering. Regjeringen snakker jo bare om hvor viktig lav rente er for næringslivet... Venstresiden har derfor møtt liten motstand når de svartmaler situasjonen i offentlige tjenester og en usosial regjering.

FrP - Et annet borgerlig renteproblem.

Siden FrP har vokst seg større siden sist og har gått høyt på banen angående både økt innflytelse og økt oljepengebruk, så har regjeringspartiene fått enda flere problemer å hanskes med sett opp mot rentedebatten.

For det er ingen partier som har en mer ekspansiv finanspolitikk, dvs en politikk som driver opp inflasjon og rente, enn det FrP har. Dette utgjør et veldig gyldent kontringspunkt for venstresiden i debatter om offentlig pengebruk. Er det noe parti som kan gi utslag i høyere rente i særlig grad, så må det være regjeringens nærmeste samarbeidspartner og parlamentariske grunnlag - FrP.

Så taper ikke regjeringespartiene valget nå på grunn av renten, så gjør de det neste gang etter at renten har nærmet seg et mer normalt nivå - uansett regjering.

posted by: October at August 27, 2005 17:26 | link | comments |
økonomi, høyre, venstre, fremskrittspartiet, kristelig folkeparti

SV sliter med troverdigheten. Igjen.

 Dagbladet er på farten igjen. SVs skolemåltig til 18 kroner, kostet visst ikke 18, men 80 kroner - med rabatt.

Som nevnt i flere tidligere innlegg, så sliter SV stort med troverdigheten sin på økonomiske spørsmål. Ikke helt uten grunn. Tidligere har SVs regnefeil vært kommentert i forbindelse med andre forslag, handlingrommet til å finansiere valgløftene deres er svært mangelfullt, og de har en uvane med å blande hummer og kanari i utspillene sine.

Nå bommer de igjen. Dagbladet har sett på hva skolematen, som SV sa kostet 18 kroner pr porsjon, faktisk kostet. Den sterkt rabatterte prisen var 80 kroner...

posted by: October at August 26, 2005 18:08 | link | comments (3) |
sosialistisk venstreparti

Politiske rettigheter med Carl I Hagen

Carl I Hagen har et underlig syn på hva man skal ha rett på i politikkens verden.

I  Carl I Hagens verden er det slik at man skal ha en rettighet til å bli invitert med til regjeringsforhandlinger med andre partier, bare man er store nok. Det er åpenbart ikke slik at det skal være opp til de andre partiene om de ønsker å sitte i regjering med FrP og stille seg bak felles politikk.

I Carl I Hagens verden er det et enkelt politisk bilde. Det er de røde mot de borgerlige. Eksistensen av sentrum har han glemt. Helst vil han jo ha dem bort. Og dette med politiske avstander, uansett om man har en felles motstander, synes ikke å oppta ham. Dette at sentrumspartier faktisk syns det er vel langt bort til FrP på, for dem, viktige områder - ja, det respekterer han ikke.

I Carl I Hagens verden så har hans velgere, bare de er mange nok, krav på å være mer sentrale for andre partiers ledelse enn de partienes egne velgere. For når Venstres og KrFs velgere i liten grad ønsker samarbeid med FrP, så mener Carl I Hagen tydeligvis at de likevel skal ta mer hensyn til FrP sine velgere.

I vår verden forstår vi selvsagt at FrP må gjøre det som er riktig for FrPs velgere. Det kan gjerne bety at FrP foretrekker, som en markering og i en overgangsperiode, kaster en sentrum-høyre regjering, dersom de mener dette vil - nå eller på sikt - bety økt inflytelse for FrP og den politikken FrPs velgere ønsker.

I vår verden forstår vi imidlertid også at KrF og V må gjøre det som er riktig for deres velgere. Det betyr at de lite trolig kan stille seg bak felles politikk i regjering med et parti som tross alt ligger et godt stykke unna dem selv. Det kan også gjerne bety at de vil foretrekke en mindretallsregjering fra AP, som må gå over sentrum for å få flertall, enn en H/FrP regjering.

Dette er fullt ut akseptabelt og respektabelt. Det er en gjensidig handling. Det er både FrP og sentrumspartiene sin skyld, ikke bare en av dem.

I vår verden forstår vi at politiske beslutninger tar hensyn til velgernes interesse. Det vil si at et parti tar hensyn til sine velgeres interesse og agerer utifra det. Det er slik det skal være i et representativt demokrati. Noe annet ville vært uholdbart i vårt demokrati, uansett om Carl I Hagen har samlet 10, 15 eller 20% oppslutning for seg og sitt parti

posted by: October at August 25, 2005 23:08 | link | comments (3) |
fremskrittspartiet, politikere

Fattigdomsdebatt

 Siden fattigdomstallene fra SSB nok en gang er i vinden, så vil jeg benytte anledningen til å minne nye lesere om ett innlegg jeg tidligere har skrevet om disse tallene.

Tallene er for det første gamle. Helt fra begynnelsen av virkningsperioden for sittende regjerings politikk. Men man skal også være klar over hva man måler, nemlig relativ fattigdom. For blir man fattigere av at andre blir rikere, slik denne statistikken vil si? Svaret er både ja og nei. Man er fattigere i forhold til folk rundt seg, det merkes på folks velvære. Men dårligere råd har man jo ikke.

Relativ fattigdom er viktig nok. Uansett utvikling av fattigdom, perioden sett under ett - så er det åpenbart at man må få et sterkere fokus på å målrette virkemiddel heller enn å smøre tynt utover den allerede velfødde middeklassen.

Så kan man jo tenke litt omkring et lett omskrevet sitat av Deng Xiaoping. Må noen bli enda rikere først?

posted by: October at August 24, 2005 22:02 | link | comments (1) |

Mens vi venter på plan-B

Valgkampen går sin skeive gang. Ikke mye for de reflektert politiske interesserte. For status er rot, kakling og frustrasjon.

For Høyre fungerer intet.

Og stakkars Høyre. Her snakker vi et parti som har kommet skeivt ut. Ved å ha en for tiden stormende upopulær Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat så har Høyre kommet helt i bakgrunnen i mange av debattene. Noe som på den annen side kanskje kan være Slike greit akkurat nå, mens Høyre sitter frustrert og må fundere på hva de nå skal ta seg til. Valgkampplanen ble lekket på nett. Og strategien om å fokusere på trygghet og stabilitet i valgkampen var kanskje fornuftig den. Men de burde muligens avklart et og annet med Carl I Hagen der, før han ødela fullstendig muligheten for å gå den veien.

Eller kanskje de snakket med han på siste dagen før stortingsferien og trodde alt var i orden. Men det var før Carl I Hagen åpenbart stod opp dagen derpå med feil statsministerkandidat først.

Matte med SV

Det er unektelig litt morsom når Kristin Halvorsen famlende forsøker å late som hun kan noe om økonomi og at SV har en fornuftig økonomisk politikk. Hun burde kanskje tatt en prat med FrP. De har jo samme problemet med økonomisk rasjonalitet, men de kommer jo unna med det i blant.

Men Halvorsens lett resignerte kamp for å stable på beina en troverdig økonomi gjør ikke så mye. Uansett hvor mye finansminister Foss prøver å overbevise om at det er SV politikk som skal bedrives på området de neste fire årene med en ny regjering, så er det egentlig ingen andre som tror på dem.

Og mens Halvorsen plumpet ut i det og må prioritere omtrent hver krone hun har til barnehager, og Senterpartiet må sende hver en krone de har til kommunene - så har Arbeiderpartiet i alle fatt latt være å snakke særlig mye om politikk utover att alt det bestående er håpløst og vi trenger nytt flertall.

Og vi løfter!

Venstresiden anser alt i dag for å være forferdelig. Derfor lover de løft. På alle områder faktisk. Det er ikke ett betydelig område hvor noen på venstresiden, gjerne flere av dem, ikke har lovet å løfte.

Og da skal man løfte over hele linjen. Men når man skal løfte hele linjen samtidig så løfter man igrunn ingen av dem særlig høyt. Ja, strengt tatt blir alle stående ganske i ro da.p

Stem ut en statsminister.

Man kan forstå at Bondevik hadde store ambisjoner etter valget i 2001. For i valgkampen hadde det vært flere undersøkelser som viste at han hadde stor troverdighet og forholdsvis stor popularitet. Men det har han ikke nå. Det er forunderlig at strategien til regjeringspartiene går ut på et iherdig forsvar av en av landets minst populære politikere.

Debattlederskap

Å se debatter er heller ikke akkurat givende. Ingen svarer egentlig på spørsmål om noe som helst. Muligens fordi de var opptatt med å snakke i munnen på noen andre i det spørsmålet ble stilt. Eller kanskje fordi de har fått streng beskjed av medierådgivere å rope ut ferdigproduserte slagord og kreative negative karakteristikker av alle andre, og å snakke om sine kjernesaker i absolutt alle sammenhenger.

Som når Kristin Halvorsen bruker en halvtime på å snakke om skole i en debatt om økonomisk politikk.

Det sier jo litt om hvilke ordstyrere man har i våre kjære tabloid-TV kanaler.

Kampen om svartmalingen

Venstresiden har hatt det moro så langt. En ting er at Hagen satte hele den borgerlige sidens valgkamp ut av spill og banet vei for en lett uke for de rød(grønne). En annen ting er at de har klart å fått monopol om troverdighet på svartmalingen.

Venstresiden kan legge ut om en høyremørkeblå regjering som privatiser over en lav sko, har gitt 23 mrd kroner personlig til Rimi-Hagen, har kuttet penger til kommunene og driver rå markedsliberalistisk politikk. Ingenting av dette medfører riktighet i henhold til retorikken. Men regjeringen har vært opptatt de siste årene med å vase om en lav rente de har liten ære og liten kontroll over. Denne ensidige, kjedelige og pengefokuserte retorikken har gjort det fritt frem for venstresiden å innarbeide elendighetsbeskrivelser. Hver gang regjeringen har forsøkt å vise til resultater, og det gjør de ikke spesielt bra, så kontres det med nye elendighetsbeskrivelser. Bildet styrkes.

Uten at regjeringen klarer å bryte ut av lav-rente forsvarstalen sin, så har de ikke en sjanse i valget. Folk forstår uansett ikke økonomi, så å prøve å nå frem med forklaringer om handlingsrommet der fører uansett ikke frem.

Da hjelper det ikke at man nesten kan vare en plan-B i horisonten.

posted by: October at August 24, 2005 08:28 | link | comments (2) |
politikere, tabloidene, høyre, sosialistisk venstreparti, fremskrittspartiet, arbeiderpartiet, kristelig folkeparti, senterpartiet

Dagens talltull

SV har tatt for seg påstanden om at regjeringen har brukt 3 mrd kroner til fattigdomstiltak. Deres svar er at de har kuttte over 6 til gjengjeld. Men det er ordninger hvor det aller meste ikke går til fattige.

Siden alle liker å snakke om hvor ille det er i landet, så vil de utvilsomt få gjennoslag for denne veldig lettvinte beregningen.

Det er ingen grunn til å være fornøyd med tiltaktspakkene regjeringen har kommet med. Men en del grupper har blitt hjulpet. I tillegg til en fattigdomspakke med et førtitalls målrettede tiltak, så har man trappet opp innenfor psykiatri og rusomsorg.

Og så kommer SV: 6,3 Mrd er tatt fra det de kaller "barn, syke og arbeidsledige". Her er de to viktigste punktene på listen.

1. Kutt i barnetrygd (2 mrd). Barnetrygden går i all hovedsak til folk som har det veldig bra. Folk flest har det veldig bra i Norge. Og selv om de sikkert syns det er greit med mer penger. Men det er jo en liten brøkdel av dette beløpet som går til de som faktisk trenger det mest. De fattige.
2. Økning i egenandeler (1,6 Mrd). Kronisk syke og fattige betaler 108 kroner mer i året enn i 2001. De aller fleste i Norge kan tåle økt egenandeler. Bare en liten del av dette treffer altså de fattige. Til gjengjeld har man fått innført et nytt egenandelstak 2 som reduserer utgiftene til de som ofte hadde veldig høye utgifter i forbindelse med spesiell behandling.

I det hele tatt så sammenligner SV her hummer og kanari. Det passer inn i deres politiske profil med å smøre alt tynt utover alle i generelle ordninger, mer enn å vise vilje til å prioritere målrettede tiltakt mot de som trenger det mest.

posted by: October at August 24, 2005 07:52 | link | comments (1) |
fattigdom, sosialistisk venstreparti

Dagens logiske brist

Carl I Hagen har fått med seg at det er noe som heter inflasjon. Fine greier det. Dette har han sågar fått med seg at kan relateres til etterspørselen i økonomien.

De økonomiske sammenhenger for øvrig står det visst verre til med. For nå har han uttalt at man kan senke inflasjonen ved å senke avgiftene på nybiler. For da blir jo bilen billigere. Og inflasjon og presset i økonomien reduseres. I følge Carl I Hagen.

Når Norges Bank skuler til inflasjonen, så ser de på den såkalte KPI-JAE. Og her skal jeg sitere SSB:  "Norges Bank benytter KPI [Konsumprisindeks] justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) som mål på inflasjon.

For når avgiftene reduseres så skjer jo flere ting.
- Konsumenten sitter igjen med mer penger. Som de i stor grad bruker til andre ting. Altså skaper etterspørsel i økonomien.
- Det offentlige har lave inntekter og vil, spesielt i FrP-land, ta flere oljepenger. Som skaper mer etterspørsel i norsk økonomi.

Men, nå er det jo ikke første gang FrP roter seg bort på økonomiske argumenter.

posted by: October at August 23, 2005 19:21 | link | comments |
økonomi, oljepenger, fremskrittspartiet

Det er så lett

...Det  er så lett...
Å rope den "røde fare" og legge ut i det vide og det brede om de fæle sosialistene som skal styre oss alle. Litt vanskelig er det å overbevise den normale mann og kvinne i gaten om at  Senterpartiet, sosialdemokratiske Arbeiderpartiet og Utvannet Venstreparti er så fanatisk sosialistiske og og en nærmest revolusjonær fare. Og vel er disse partiene glad i statsstyring (Jada, vi hører protestropene til SP-folket her) og lovregulering på altfor mange felt. Men det er da et stykke igjen til det dogmatiske skremmebilde som man forsøker å tegne.

...Det er så lett...
Å spotte alt fra sentrum og ut for å bedrive privatisering over en lav sko. Verre ble det å svare på akkurat hva dette gjaldt. Noen mumler noe om friskoleloven. Ja den gjør at man ikke må være kristen for å starte et nytt skoletilbud, til gjengjeld har man strammet inn reglene for godkjenning. Men netto blir det flere ja. Men storstilt privatisering over en lav sko. Nei. Når det mumles litt til så kommer man gjerne til store statsutsalg. Som AP har stått bak ofte. Eller et og annet lokalt opplegg kommunene har ansvar for.

...Det er så lett...
Å spå næringslivets død straks Åslaug Haga, Jens Stoltenberg og Røde-Kristin møtes. Det er vanskeligere å overbevise industriutviklerne på vestlandet, som har stemt SP hele sitt liv, at de nok bedriver selvmord. Det er vanskeligere å argumentere for retorikken som er basert på at SV får 100% gjennomslag på den delen av politikken, selv LO mener er en riktig dårlig side av deres politikk. For det får de jo ikke.

...Det er så lett...
A anklage alle for å være ufyselige markedsliberalismen. Her i velregulerte og utpreget sosialdemokratiske Norge himmelropende langt fra å engang være på vei mot en markedsliberalistisk tilværelse.

...Det er så lett....
Å rope ut hvordan det kuttes på alle områder rundt om i samfunnet og hvor ille det står til. Å forklare hvor de stadig kraftig økende offentlige utgiftene har blitt av og hvordan man skal møte utfordringene ved at økte bevilgninger, i flere tilfeller økninger større enn veksten i norsk verdiskapning, tydeligvis bare fører til elendighet.

...Det er så lett....
Å love alt og alle. 60 Milliarder. 90 Millarder. 150 Milliarder. I året. Å finne handlingsrommet for det, nei det er vanskeligere.

posted by: October at August 23, 2005 19:15 | link | comments (4) |
dust

Tanke fra en valgkamp

Man hører en del klage i disse tider. Klager over at det for mye fokus på penger og effektivisering innen det offentlige.

Det er igrunn litt underlig, all den tid deres løsning på problemene er nettopp mer penger.

posted by: October at August 23, 2005 18:31 | link | comments |

Velkommen, Stoltenberg.

Vi har en interessant situasjon her nå. Som det blir stadig klarere, så heter statsministeren Stoltenberg. Og det så godt som uansett valgresultat.

NRKs RedaksjonEN bringte ikke noe nytt inn i debatten, for den har vi sett nå så mange ganger at man snart kan gå videre. Det eneste nye var at Hagen ringte inn (!) underveis for å fortelle Bondevik en gang til at han er valgt bort.

Så da har vi følgende alternative scenarioer ved valget:
- Venstresiden får flertall, og SP blir store nok til å sitte i regjering. Stoltenberg blir statsminister i en flertallsregjering,
- Venstresiden får flertall, men SP blir for små til å tørre å sitte i regjering.  Stoltenberg blir statsminister i en mindretallsregjering.
- Venstresiden får flertall, men blir avhengig av støtte for en RV-representat fra Hordaland eller Oslo. Stoltenberg blir statsminister i en mindretallsregjering.
- Venstresiden får ikke flertall. Hagen holder ord, kaster regjeringen som da har sagt (KRF og V) at det vil resultatere i at: Stoltenberg blir statsminister i en mindretallsregjering som må søke støtte over sentrum.

Eneste som kan skape noe rom for vil er dersom venstresiden ikke får flertall, og at FrP daler så solid i forhold til meningsmålingene at de vil moderere seg. Men dette er lite trolig. Alternativt kan selvsagt noen bryte løfter gitt før valget.

Men dette betyr jo ikke at det ikke har noe å si om du stemmer venstresiden eller høyresiden, for det er jo åpenbart forskjell på en flertallsregjering hvor AP har med seg en betydelig SV og lille SP - og en mindretallsregjering med AP som må søke støtte over sentrum. Mange sentrumsvelgere vil finne den situasjonen, som nærmest er tilbake til normalen, for å være tryggere.

Vi registrerer at mediarådgiverne i AP har satt opp Kiledemokrati som nytt verbalt slagvåpen i valgkampen. Fiffig, men ikke spesielt slående. For det er kiledemokrati vi har levd med side AP for en god stund siden hadde rent flertall. De har drevet akkurat det samme selv, å styre med vekslende støtte mellom partier til venstre og til høyre for seg. Sentrumsregjeringen gjorde til samme, mellom et stort AP og et mellomstort Høyre. Den regjeringen kom jo i manges øyne godt ut av det.

posted by: October at August 18, 2005 21:16 | link | comments (9) |
politikere, høyre, venstre, fremskrittspartiet, arbeiderpartiet, kristelig folkeparti

Tall fra eldreomsorgen:

Det har vært mye styr med tall for bemanning innen eldreomsorgen. Vi bringer deg noen til.

Dagens RedaksjonEN bragte med seg noen tall til, spesielt i eldredebatten. I den forbindelse kunne Bergens Tidende i sin papiravis for noen dager siden bringe en graf som viser: Årsverk innen eldreomsorgen pr 1000 innbyggere over 80 år.
  Da Bondevik 1 tok over fra Jagland: ca 410
  Da Stoltenberg tok over fra Bondevik1: Ca 455
  Da Bondevik 2 tok over fra Stoltenberg: Ca 455
  I dag: 501

Den viser at tallene for Bondevik 2 har pekt kraftig oppover, tross en marginal nedgang det aller siste året. Dette er altså tall i forhold til antall eldre. Det ser med andre ord ut som at regjeringen i alle fall på denne saken har sitt på det tørre.

posted by: October at August 18, 2005 21:15 | link | comments |
velferd, statistikk, høyre, venstre, arbeiderpartiet, kristelig folkeparti

Hvor er handlingsrommet?

Flere av de politiske partiene har lagt frem temmelig fete lister over penger som skal satses på ulike gode formål. - Dette er det handlingrom til når vi ikke gir mer skattelette, hevder partiene på venstresiden. Er det egentlig det?

50 - 100 milliarder kroner er anslaget på hver av SVs og Senterpartiets valgløfter. Anslagene varierer rett nok stort, og også andre partier har fått den samme. Nationen anslo for eksempel Venstres valgløfter til koste 74 mrd kroner. Venstre sendte ut et korrektiv hvor man viste at tallet låg på i underkant av 28 mrd kroner, mens man fra annet hold sier at Venstres løfter vil koste rundt 40 mrd kroner.  Og FrP er selvsagt i en egen liga, med valgløfter til 150 mrd kroner året, i følge Nationen. Nationens tall har fått kjeft fra flere hold, så la oss holde oss til SV som eksempel.

SV har selv regnet ut at deres valgløfter vil koste 60 mrd kroner. Et lavt anslag i følge mange andre,  som blant annet peker på SVs rot med tall tidligere, men la oss ta utgangspunkt i det likevel.

Dette er det handlingsrom for har Kristin Halvorsen uttalt. 4 mrd kroner skal hentes fra skatteøkninger, til 2004 nivå, og resten skal tas fra den generelle økonomiske veksten og oljefondet, uttaler hun til Stavanger Aftenblad. Men vil det være mulig slik?

Lite handlingsrom på skattesiden.

Handlingsrommet på skatt er 4 mrd kroner. Alle tre partiene er enige om å ikke øke skattene mer enn dette, som er tilbake på 2004 nivå.

Lite handlingsrom oljepenger.

SV vil bruke mer oljepenger. 20 mrd kroner mer fra oljefondet årlig, uttaler altså Kristin Halvorsen til Stavanger Aftenblad. Men dette kan hun på langt nær regne med. Jens Stoltenberg forsikrer til Dagens Næringsliv 18. August at SV ikke vil ta fra oljefondet. Han har da også angrepet regjeringen Bondevik for å tappe statskassa. Senterpartiet på sin side har programforpliktet seg på at

Senterpartiet åpner for mer ekspansiv finanspolitikk i nedgangskonjunkturer, slik regjeringen har brukt, men i normale tider skal altså finanspolitikken styres etter handlingsregelen. Vi er ikke i negangskonjunktur nå. Senterpartiet er altså programfestet å gå tilbake til handlingsregelen.

Det rødgrønne regjeringsalternativet har altså ikke mer å hente her, om ikke Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal måtte bryte sine egne løfter på økonomi.


Litt handlingsrom fra økonomisk vekst og større oljefond.

Økonomisk vekst sørger for mer penger. Men dette er ikke noe å støtte seg veldig mye på, for veksten i offentlig sektors utgifter har i flere av de siste årene vært på linje, eller høyere, enn den økonomiske veksten. Det aller meste vil gå, slik det har gjort med sittende regjering, til å opprettholde eksisterende ordninger. SV snakker i den sammenheng ikke veldig mye om at de i programmet i tillegg stiller seg svært kritisk til fokus på å skape økonomisk vekst.

Oljefondet vokser. For hver 100 milliarder man får inn på fondet, tilsier handlingsregelen at man kan bruke ca 4 mrd. Det vil si den forventende realavkastningen på petroleumsformuen over tid. Dette gir litt mer penger hvert år, akkurat som med sittende regjering.

SV vil i tillegg omprioritere litt. De peker på Forsvaret, men det er trolig at særlig Senterpartiet vil kunne gå med på det både av ideologiske og av distriktsmessige grunner. Kontantsstøtten får de ikke kuttet før om flere år. Da gjenstår det egentlig bare oljeinvesteringer, på kuttlisten. Ikke noe overbevisende finansiering av økte driftskostnader, det.

Handlingsrommet sammenlignet med dagens regjering.

La oss først ta bort det regjeringen har brukt på skattelette. Dette er for alle praktiske formål finansiert med økt formuestæring og ikke på bekostning av offentlige utgifter direkte. Det som er gitt i skattelette samsvarer altså med hvor mye man har brukt mer enn handlingsregelen tilsier. Siden SP og AP har forpliktet seg til å ikke øke merforbruket i henhold til handlingsregelen, så kan vi ta vekk disse 23 mrd kronene når vi skal illustrere hvilket handlingsrom en ny rødgrønn regjering vil møte.

Så da gjenstår det regjeringen har fått fra økonomiske vekst og økende inntekter fra petroleumsfondet. Handlingsrommer derfra kan altså illustreres med det dagens regjering har brukt mer i sin periode, bortsett fra på skatteletter.

Og det høres vitterlig ikke ut på de aktuelle partienes retorikk, at det har holdt til noe annet enn nedbygging av velferdsstaten - så hvordan skal de da få det til?

Dagens regjering har brukt mer penger. Mestepartene har gått til å opprettholde dagens eksisterende tilbud. Ellers har de økt bistanden med 4 mrd kroner, de har brukt over 4 mrd mer på psykiatri, et par mrd mer til fattigdomspakken sin, 11 mrd kroner mer til kommnene og 4 mrd mer til kollektivtrafikk

Dette er i følge opposisjonen nedbygging av velferd og helse (kontra fattigdomspakke og psykiatrisatsning), utmagring av kommune-Norge (kontra merbruk i kommunene) og halvhjertet satsning på kollektiv.

Skal man tolke retorikken partiene på venstresiden selv bruker, så gir ikke de inntektene de sier de skal finansiere valgløftene sine med noe som helst annet handlingsrom enn generell nedbygging og utmagring.

Lovnadene om historiske løft på alle områder ser dårlig finansiert ut, om de skal holde løftene på den økonomiske siden.

posted by: October at August 18, 2005 14:07 | link | comments |
økonomi, oljepenger, velferd, sosialistisk venstreparti, arbeiderpartiet, senterpartiet

Valgpanel!

Undertegnende sitter i Bloggbloggs valgpanel for tiden. Valgpanelets to første runder er nå lagt ut der. Mange interessante vinklinger der, et godt stykke utenfor massemedias tabloide valgmas!

For spørsmål omkring mine svar, er det bare å ta kontakt. For eksempel pr mail.

posted by: October at August 18, 2005 09:39 | link | comments |
blogging

Trenger vi folkemøtene?

Hva trenger vi egentlig av TV-debatter? Hvordan fungerer de? Og hadde det ikke vært bedre å være foruten NRKs folkemøte? Vi tar en kikk på ukens TV-medie valgkamp.


Den virkelige TV-dekningen av valgkampen tok til denne uken. Fra partilederutspørringer til folkemøter med alle partilederne. Siden Kristin Halvorsen (SV) var først ute, så kan vi bruke henne som eksempel her.

For stakkars Kristin Halvorsen. SV-partilederen er kjent for å være en flink politikere, og spesielt på TV-debatter. Sist stortingsvalgkamp scoret hun høyest av alle i følge de tabloide terningkastere. Men denne uken har hun slitt. Partilederutspørringen var en katastrofe, og det såg ikke helt ut som hun hadde kommet seg til folkemøtet på NRK.

Partilederutspørringer.

Partilederutspørringer er et fornuftig konsept. Man kan gå i dypden på et parti, man kan styre ordskiftet slik at politikerne ikke kan snakke seg unna. Vrir man seg unna, så blir man avbrudt og satt på spor igjen. Dette gjør seansen veldig interssant fordi den prøver å se på "medaljens bakside" av partiene - men på en mer troverdig måte enn hva de politiske motstanderes svartmaling kan bidra til.

Kristin Halvorsen, som var først ute, fikk da også merke dette. SV ble naturligvis kjørt på økonomi. Dette var nok SV klar over, men allikevel kunne hun ikke svare godt for seg. I tillegg fikk vi se en partileder som satte partiprogrammet til side, som måtte trekke egne uttalelser fordi de ikke var "klarert". Og vi så en, høyst trolig, regjeringspartner stille ultimatum til egen skjebne. Noe de har hatt sin fulle hyre med å tone ned i ettertid. Dette er gode resultater av debattstyrere peker på partienes svakheter og inkonsekvenser. Jeg tror ikke Kristin Halvorsen blir den eneste som kommer i skikkelig trøbbel i de programmene.

Faren ved dem er selvsagt at man ikke lar partilederen slippe til og forklare seg, men jeg syns programlederne klarte den bra. De avbrøt når Halvorsen snakte seg bort. Og sånn sett fungerte programformen meget bra. Man klarer ikke sno seg unna kritiske spørsmål man ikke vil svare på.

Folkemøtet

På det andre ytterpunktet hadde vi en over en time lang kakleseanse på NHH. Først var det regjeringsdebatt med Stoltenberg, Bondevik og Hagen. Den gav lite utbytte. Det ble kakling, mas og påstandsjag. Debattstyring var fraværende.. Det kan ikke være så utrolig vanskelig å stille Bondevik og Hagen de påfølgende spørsmål, og på den måten belyse det åpenbare i at det er et gjensidig forhold dette her.
- Carl I Hagen: Vil du heller foretrekke en Stoltenberg regjering fremfor en sentrum/Høyre regjering, dersom disse ikke finner det mulig å samarbeide om felles politikk i regjering med FrP?
- Kjell Magne Bondevik: Vil du heller foretrekke en Stoltenbergregjering enn å sitte i regjering med FrP, eller en H/FrP regjering?

Ja eller Nei. Stopp dersom de prater seg bort. Ja eller nei. Og avklaring på det.

For øvrig må utbyttet for seerne ha vært svakt. Det politiske innholdet i debatten var lettvint og rotete. Man kommer med ferdigproduserte fraser av slagord, personutspill og usakligheter. Fremdeles uten debattstyring.

La oss nå bruke Kristin Halvorsen igjen. Når Kristin Halvorsen fikk spørsmål om de 80 000 barna og barnehageplasser så slapp hun helt unna og svare. Slik var det også med flere andre. Og for å ta det litt underlig usaklige: Når Bondevik forsvarte seg mot Stoltenbergs anklager om dårlig politikk i forrige periode, med politikk han hadde ført i forrige periode, i følge ham selv i alle fall - ja, da kom nevnte Kristin Halvorsen inn og anklaget ham for å være sørgelig tilbakoverskuende. Ingen tok napp i den usakligheten heller. Og hun var ikke alene.

Debatten mellom Haga og Sponheim trenger vi jo knappes å kommentere. Det var 10-15 minutter totalt blottet for snakk om faktisk politikk.

Trenger vi folkemøtene?

Folkemøtene bidrar til sirkus. Ødeleggende for valgkampen etter min mening. Noen syns sikkert det er festlig å høre på dette også. Men hva gir det egentlig? Det nører opp eksisterende tilhengere, som alle sikkert synes at deres mann eller kvinne valset over konkurrentene og at alle andre var håpløst og avslørende usaklige. Men nye velgere får bare rot, ingen politikk og jeg kan ikke forstå annet enn et dårlig inntrykk av politikerne.

Partilederdebatter kan være greie. Men da må det åpenbart vært under betydelig mer kontrollerte former. Ikke fullstendig ukontrollert mas i munnen på hverandre. For når man samler mange partiers talsmenn i et studio på en såpass begrenset tid - da ser vi at diskusjonen blir overfladisk. Ofte får man inntrykk av at man vet hva man skal si, hvilke vendinger man skal bruke - og bruker dem uansett hva man egentlig skulle svart på.

Etter min mening bør man derfor konsentrere seg om færre politikere om gangen, mer kompetente debattledere med en helt annen kontroll enn hva Knut Olsen har bevist. Eller Oddvar Stenstrøm, eller Standpunkt for den del. Partilederutspørring et er godt konsept. Jeg ville gjerne sett lengre debatter med to og tre debattanter, men saklig kontroll og god styring fra debattleder.

Slik som folkemøtet ble, så hadde det vært like informativt å være på skolevalgsdebatt.

posted by: October at August 17, 2005 23:38 | link | comments |
politikere, tabloidene, sosialistisk venstreparti

De usympatiske politikere / Medias samfunnsansvar

Valgkampen 2005:

- Hagen angriper Bondevik.
- KrF angriper Hagen for ufin valgkamp.
- Hagen mener Bondevik kun er statsministerkandidat for de andre ikke vil gjøre ham sur.
- FrP ordførere ber Hagen holde munn.
- Halvorsen angriper Høybråthen.
- Sponheim anklager alle andre for å være personfokusert.
- Sponheim mener Halvorsen er komplett udugelig.
- Martin Kolberg syns alle andre , spesielt Høyre, driver ufin valgkamp.
- Åslaug Haga er helt enig om det.
- Gro mener Bondevik har opptrått utilgivelig.
- Bondevik syns alle andre driver ufin valgkamp.
- Klassekampen skriver at egentlig er Høyre verst.
- Mens Torstein Dahle (RV) syns det egentlig er helt greit at RV også ligger på toppen i personangrep.

Og sånn kan vi jo holde på til langt inni evigheten. Men hvem er egentlig mest usympatisk? Er det de som angriper, eller er det de som løper så fort de kan til pressen i forsøk på å score billige poenger med å advare mot personfokus. Særlig når de egentlig ikke er noe særlig bedre selv.

For min egen del, så er nesten dobbeltmoralen som skinner ut av sistnevnte det mest usympatiske.

Det er også all grunn til å komme med et hjertesukk til redaktørene i våre kjære fjerde statsmakter. Media setter an tonen i den politiske debatten og som på mange måter styrer fokuset i valgkampen. Det er uhyre trist å se at media velger personfokus så uendelig sterkt, mens de lar den saklige, nøkterne og kritiske politiske journalistikken ligge nær brakk.

Man skal ikke unnskylde politikere med uheldige utfall, men her har media helt klart en rolle å spille. De kunne jo for eksempel tatt litt samfunnsansvar, som de anklager alle andre for å mange, og dermed styrt det politiske ordskiftet i våre massemedia inn på en mer saklig bane.

Ikke for det, vi kommer ikke utenom kritikk vi velgere heller. For avisene er jo opportunister så det holder. Grunnen til at de fokuserer på personangrep er jo fordi det selger.

Og det er tross alt leserens feil.

posted by: October at August 15, 2005 11:04 | link | comments (4) |
nordmenn, politikere, tabloidene

Velferdspolitisk status og utfordringer.

Bergens Tidende har lagt opp til en prisverdig valgkampdekning. Lørdag 13. August har de tatt for seg velferdspolitiske linjer og sammenligninger med andre europeiske land. Det kan være en god bakgrunn for en kikk på status og utfordringer for velferds-Norge.

Sammenligningene gir et vesentlig mer interessant bilde enn hva alskens FN-indekser som utroper oss til "verdens beste land på bo i" og tilærer oss førsteplassen på helsevesen og en rekke andre ting. For sant nok ligger vi generelt høyt på de fleste områder, men det viser også at vi ikke alltid er i en særegen flott verden. Naboland er bedre enn oss på en del områder.

De aller fleste nordmenn  er fornøyde med velferds-Norge. Undersøkelser har vist stigende grad av tilfredshet til sine kommunale tjenester, og når Aftenposten i vår kunne melde at nær 80% var fornøyde med offentlige tjenester så står det i grell kontrast til mye av svartmalingen vi ofte ser fra både media, særinteressegrupper og andre lobbyister. Og politikere. På samme måte viser disse sammenligningene også at de som lever i illusjonene om at Norge er i særegenhet hvor vi i verdens rikeste land hiver penger etter folk også tar feil.

- Å bo i Norge er som å trekke vinnerloddet hver dag, sier småbarnsforeldrene Bergens Tidende har intervjuet.

Tallene Bergens Tidende har hetet,  stort sett med Kilde MISSOC (Mutual Information System on Soscial Protection, European Comission) er så pass nyttige å vite at jeg her viderebringer enkelte fakta fra undersøkelsen.

Lang og svært godt betalt fødselspermisjon

- Kun Sverige har lengre permisjonstid, og vi har også muligheten for 100% lønn. Mens vi i Norge kan ta ut 100% lønn i 43 uker, eller 80% i 53 uker - kan svenskene ta permisjon i 390 dager med 80% lønn.  Få andre land tilbyr 100% dekning som Norge, og de har stort sett øvre tak. Vi er også tredje best på barnetrygd, pluss Italia som har en behovsprøvd ordning som er god.

Best på sykelønn.

- Her scorer vi meget høyt. Med unntak av Belgia og Danmark har ingen andre land 100% dekning ved sykdom. Få land har lengre sykelønnsperiode enn oss også. Sverige og Irland har ubegrenset, mot våre 52 uker. Til gjengjeld har Irland et fast beløp på under 800 kroner uken, og Sverige 80% dekning med en karensdag. Tyskland har et halvt års lengre periode man kan gå på sykelønn, men gir 70% dekning. Andre europeiske land har gjerne 50-70% dekning.

Men bare middels god på ledighetstrygd.

- Nordmenn jobber minst av alle. Et gjennomsnittlig arbeidsår er kortest i hele OECD med over 300 timer lavere enn gjennomsnittet. Lønnen vår, kjøpekraftsjustert, ligger på 8. plass.
- På ledighetstrygd står vi oss dårligere. Mens Danmark og Sverige betaler ut hhv 90% og 80% av lønnen så ligger Norge på 62%, på linje med Tyskland og Frankrike - mens et land som Storbrittannia har et fast beløp likt for alle, nemlig 647 kr/uke.
- Danmark slår oss også på lengden man mottar trygd, med hele 49 mnd. Norge har nå 24 måneder, mens Sverige, Tyskland og Stortbritannia har hhv 14, 12 og 6 måneder.
- Inntektsskatter (inkludert trygdeavgifter, fomrueskatt, merverdiavgift og annet) utgjør 43% av BNP i Norge, mot 50% i Sverge, 49% i Danmark, 44% i Frankrike, 36% i Tyskland og Storbritannia. Skattenivået er altså ikke spesielt høyt, selv om vi her skal ta hensyn til at oljeformuen vi løpende pumper ut regnskapsmessig er en del av BNP for Norge.

Middels god på sosialstønad

- Her ligger vi også høyt. Danmark har ytelser betydelig over våre. Mens vi ligger mer på nivå med Storbritannia. Grunnbeløpet er også høyere enn Sverige, Tyskland og Frankrike osv. 

Utfordringene våre

Så hva sier egentlig dette oss om norsk velferd? Slettes ikke verst, og god grunn til å være stolt over velferds-Norge. Men ingen grunn til å meske oss i selvtilfredshet. Vi bruker mye penger på gode formål her i landet. Vi ligger i toppen på ressursbruk på både skole og helse. Også ut av landet, på bistand, ligger vi i toppen. Og vi har temmelig gode velferdsordninger. Men kombinasjonen av at vi har gode generelle ordninger, har utfordringer med eksploderende kostnader i deler av velferdssystemet, en kommende eldrebølge - og fortsatt har sosiale problemer,  tilsier prioriteringer i velferdspolitikken fremover.

Hva bør prioriteres?

Slik jeg ser det må vi velge å prioritere. Det er for lettvint å hoppe over denne delen og gå rett på skattedebatten hvor alt fra kutt i bunnfradrag, via fjerning av avgift på å ansette nordmenn og å investere i Norge, til endringer i toppskatten i den norske debatten tydeligvis er ensbetydende med å gi penger til rikfolket.  Nei, vi må våge å snakke om prioriteringer i velferdspolitikken.

* De som faller utenfor i dag tilhører ingen lett identifiserbar gruppe. Oppfølging og virkemidler må innrettes mot individer med ganske forskjellige problemer og historier. Universelle velferdsordninger er gode å ha, men de fanger ikke opp disse som faller utenfor på en god måte. Innsatsen må målrettes. På den måten kan man også utrette mye mer for de som virkelig trenger det, uten å pådra oss de enorme kostnadene til de store universelle velferdsprosjektene fører med seg.

* Finne løsninger på hvordan vi kan få folk til å stå lengre i arbeid. Det er for lett å skylde på AFP-ordninger, selv om den bidrar - eller brutalisert arbeidsliv, selv om det også bidrar. Problemene ligger vel så mye på arbeidsgiver siden - for å kunne stå i arbeid lengre må jo noen ha ønske om å ansette deg. Og der møter mange problemer.

Det populistiske problem

Det finnes eksempler på omlegginger av velferdsordninger som målrettes. De viser også hvilke problemer man får utad i slike prosesser. Et eksempel er gravferdsstøtten. Den forsvant ikke, slik vi stadig får høre, men den ble omgjort. Støttebeløpet ble økt til det flerdobbelte, men samtidig behovsprøvd. Et annet er skolebøker. Man bruke litt penger på en begrenset utlånsordning - som så ble endret til et skolebokstipend som ble behovsprøvd. Dette brukte man mer penger på.

Men hva ble fokuset utad? Jo det ble "fjerning av gravferdsstøtten", "regjeringen tar bøkene fra deg".

Endringene er fornuftige, men det er illustrerende at fokuset i mye større grad blir liggende på at noen, som strengt tatt godt klarer seg uten, mister et gode enn at man bruker mer av knappe ressurser på å virkelig hjelpe de som trenger det. Nå betyr ikke disse eksemplene at regjeringens historikk er særlig god på området, men dette viser en sørgelig egenskap ved dagens offentlige debatt i Norge.

posted by: October at August 13, 2005 20:29 | link | comments (2) |
fattigdom, velferd, statistikk

Tull med tall.

Tall er kjekt å ha. Det kan være klargjørende. Eller ikke.

Case-in-point: Landsmoder Gro kastet seg inn i valgkampen.

Som straks ble kontret, naturligvis, fra vår alles kjære statsminister Bondevik.

• Flere får tilbud: I 1998 hadde 26% av eldre over 80 år plass på sykehjem, i omsorgsbolig eller aldershjem, I år er tilsvarende tall 31%. I følge regjeringen vil tallet øke til 33% i 2007.
• Flera ansatte. Antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten har økt med 15 000 siden 1998. Det var 106 837 årsverk i 2004: 954 flere enn året før.
• Flere på jobb. Fra 2003 til 2004 gikk sykefraværet i sektoren ned med 25%: Det bedrer personellsituasjonen med ytterligere rundt 2500 årsverk.

Det er i det hele tatt vanskelig å vite hvem som har rett for menigmann. Hvem skal man tro på? For det finnes ikke noen fasit. Det vil si, en fasit er det jo, selv om tall kan avhenge av hvilke definisjoner man legger til grunn og slikt - men det er ingen som har troverdighet fra begge sider. Tilhenger av Gro vil tro på Gro, og tilhengere av regjeringen vil tro på regjeringen.

Så der står vi altså, en kamp om statistisk troverdighet.

posted by: October at August 13, 2005 19:55 | link | comments (1) |
nordmenn, velferd, statistikk, arbeiderpartiet, kristelig folkeparti

SVs troverdighet

SV har tidligere denne uken vært i trøbbel når det gjaldt regneferdigheter på sine valgløfter. Nå kommer nok et angrep på SVs troverdighet i valgkampen.

 

Denne gangen er det Dagbladet som kan melde om problemer. Denne gangen er det uttalelser om lover og regler i Nederland og Tyskland som får stryk. SV hadde vært på banen og krevd lovverk som skulle forby det de kalte slakting av bedrifter, visst nok etter modell fra Nederland og Tyskland. "- Finnes ikke", kan Dagbladet melde etter å ha vært i kontakt med nederlandske og tyske myndigheter.

 

Dette er en del av en ny artikkelserie Dagbladet har startet mer, hvor de skal ta en faktasjekk på politikerenes utspill. Dette er et kjærkommet bidrag i valgkampdekningen. Jeg regner med SV neppe blir de siste som blir gjennomgått her. Det er bra.

posted by: October at August 11, 2005 14:52 | link | comments (2) |
arbeidsliv, tabloidene, sosialistisk venstreparti

Vedtatte penger

Sund Kommune utenfor Bergen melder i dag at de ikke har råd til å kjøpe skolebøker på rett målform til skolestart. De svake elevene trekkes frem og valgkamputspillet konkluderer med at dårlig kommuneøkonomi har skylden. At vi får slike utspill er jo vanlig, spesielt når man nærmer seg et valg. Det er på alle måter greit nok.

Kommunene har fått økt sine frie inntekter med 7 mrd kroner de siste to årene, noe som er høyere enn hva demografi og prisvekst alene tilsier. Lavere renter har de hatt på lånene sine i senere år. Og kommuneopprør har det vært i mange år før den sittende regjeringen kom til verden.

Så kan man diskutere hvorvidt ikke kommunene har fått stadig flere lovpålagte oppgaver å utføre. Det har de jo. Sentraliseringssentrerte politikere liker å dytte ned krav på kommunene. Eller det lokale administrasjonskontoret som det vel snart kan kalles.

Mon det. Bokmålsforbundet illustrerer problemene på en riktig god måte. Deres svar til dette er at det får bare være at man ikke har penger, for dette er da vitterlig en lovpålagt oppgave - å sørge for alle skolebøker på riktig målform. Det er en spennende retorikk når man tenker over det. Ikke er den ny heller den. Og den har sine naturlige logiske brist. For det hjelper ikke å vedta gode formål dersom det ikke er penger til dem.

Man kan ikke vedta penger.

posted by: October at August 10, 2005 17:14 | link | comments (1) |
økonomi, kommunepolitikk

Matte med SV

SV er et morsomt parti. Et ganske dyrt ett også. Men det har de tydeligvis ikke helt forstått selv.

Aftenposten kan i dag melde om SVs noe problematiske forhold til tallfesting av valgløfter. Og dem har de jo nok av. Kalkulering av kostnader er tydeligvis ikke deres sterkeste side. Faktisk så pass tvilsomt at selv tallknuserne rundt operaen blir flinkiser i forhold.

 

• SV har lovd betydelig økt lærertetthet, og skreddersøm for alle elever. Gode formål, som så mye annet - slike går man ikke tom for. Men summen de satt av til dette var på langt nær nok til å fylle løftene de skulle.
• Gratis skolebøker vil de ha. Det vil