
Her skal det blogges om politikk, samfunn, økonomi og annet vas!
Her kommer det både faglige vinklinger, litt om politikk og referanser til interessante artikler o.l.
Send meg gjerne mail på
ottobre@gmail.com
Alpeluen
Amerikanske tilstander
Andreas sin blog
Avisblogg: Dagbladet
Avisblogg: MandagMorgen
Avisblogg: VG
Bjørn Stærk
Blåblogg
Bloggarkivet
BloggBlogg
Bloggrevyen
Dagens Onde Kvinner
Document.no
GiliT
Hablog
Hjorthen
Inntastet
Knowledge
Kynikeren
Lars-Henrik Michelsen
Lasse Dahl
Meninger om mangt
Milton Marx
Mimir (RU)
Morbus Norvegicus
Morten Drægni
Noe annet
Nytt fra vestfronten
Raymond Kristiansen
Replikk
Snorre Valen
TÃ¥keprat...
Thorbjørn Røe Isaksen
Tor Andre
Trond W. Tveiten
VamPus
Vox Populi
today
February 2007
January 2007
November 2006
October 2006
September 2006
August 2006
July 2006
June 2006
May 2006
April 2006
March 2006
February 2006
January 2006
December 2005
November 2005
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
arbeiderpartiet
arbeidsliv
blogging
dust
europa
fattigdom
fremskrittspartiet
helse
høyre
kommunepolitikk
krig & fred
kristelig folkeparti
kultur
likestilling
miljø
nordmenn
næringspolitikk
oljepenger
pensjon
politikere
politikk
religion
senterpartiet
skatt
skole
sosialistisk venstreparti
statistikk
tabloidene
teknologi
utdanning
utviklingsøkonomi
velferd
venstre
verden
verdier
økonomi
økonomisk idehistorie
*loading*
Hvor bør grensen for statens ansvar gå?
Det har vært flere artikler i senere tid som på ulike måter for meg illustrerer at statens ansvar for individene og for å regulere når langt. Selv om jeg ikke akkurat definerer meg som en liberalist, så syns jeg jo at det er grenser for hva staten skal stå ansvarlig få.
Et eksempel er terrorbombene i Egypt. Er det statens ansvar å besørge hjemtransport for norske ferierende som har vært utsatt for ubehagelig nærhet til utrivelige hendelser, selv om de etter alt å dømme neppe står i noen farlig situasjon selv? Jeg mener nei. Det er ikke norske skattebetalere som skal besørge slike hjemreiser for nordmenn på tur. Jeg er da heller ikke noen tilhenger av en barnevaktnasjonen Norge, som skal holde rede på hvor hver enkelt av oss skal være til enhver tid.
Et annet er SVs forslag om å forby svartebørshandel. Det er muligens en god vilje bak sånne forslag, stoppe billetthaier og slikt. Men det blir jo likevel ganske på trynet. Det kan jo fort gi artige utslag for folk som plutselig ikke kan gå på konserten likevel, og sånnt. Det gjennomsyrer jo politikken deres at alt skal reguleres.
Det dukker stadig opp eksempler som dette. Alt staten skal ordne opp for oss, og styre oss.
Er det slik at vi ikke vil ta ansvar for oss selv og de rundt oss, eller er folk rett og slett ikke stand til å tenke selv?
Ytringsfriheten er under press Norge. Enda et offer for terror?
Aftenposten melder i dag at nordmenn vil begrense ytringsfriheten. Den er jo delvis begrenset i lovverket fra før av gjennom blasfemi- og rasismeparagrafene, men svært mange vil stramme den inn ytterligere, skriver Aftenposten. Hele 8 av 10 vil forby grupper vi, med rette, misliker sterkt å holde offentlige møter. Som nynazister og muslimske fundamentalister. En fjerdedel vil forby kommunister å gjøre det samme.
Det er en trist utvikling, men kanskje ikke helt uventet. Det er ikke første sivile rettighet som kommer i press i etterkant av de muslimske fundamentalistenes terrorbølge. Når en fjerdedel av britiske muslimer sier de har sympati med terroristenes mål, så er det da kanskje ikke så unaturlig at man i redselen etterpå vil forby dem å ha møter.
Men det er en feil tilnærming. Det er da bedre at dette kommer ut i dagen, enn at det ulmer under bakken og samfunnets radar. Kanskje en feilslutning i en turbulent tid, men kanskje også en tegn på at terrortiden vi later til å være inne i skaper flere tilhengere av autoritær politikk. For når 25% sier de vil forby kommunister å ha offentlige møter, og 76% vil forby nazistene å ha det - da ønsker man ikke å verne om de upopulære ytringene.
Da er Octobers blogg tilbake og klar for valgkampen!